22 March, 2011

Haik mot vest!

Lofoten Folkehøgskole satser massivt på foto, og har flotte lokaler på en spektakulær plass. Jeg fikk et strøkent rom med utsikt over fiskebåter og foredraget foregikk i et auditorium hvor vi med litt kabelføring fikk liv i en veldig god projektor. I tillegg ble jeg tilgitt for at jeg dukket opp en dag for tidlig, så da må jeg si jeg er kjempefornøyd. Det håper jeg at skolen også er(kommentarer tas i mot med takk (o: ).

Spørsmålet er hva jeg skal foreta meg fram til neste foredrag, som er om en uke, nær Tromsø. Jeg har fått ja fra en couch surfer i Svolvær, og har hørt at fergen jeg gjerne skulle tatt til Røst er innstilt, for det blåser stiv kuling, 20 m/s uti der. Lofoten i stiv kuling. Det er vel slik det helst skal oppleves, for å få en smak på hvordan livet er uti her. Jeg pakker sekken og ser hvor langt jeg kommer. Haik er tingen.

Forleden dag haiket jeg hit fra Stamsund. Jeg ble plukket opp av:
  • en lokal kvinnelig lærer med haikebakgrunn og sympati for transportformen
  • et innvandrerpar fra Liberia som hadde en sjarmetass i barnesete
  • et dansk/norsk par fra Kristiansand med varebilen full av rallarprodukter som skal selges på rallarfestivalen i Narvik
  • en sørlandsmaler med base i Henningsvær  



intet lys i tunellen
Det er altså grunn til bekymring, ettersom ingen typiske lofotværinger stoppet. Dette vil jeg forske videre på. I dag regner det, og vinden er sur. Jeg trasker opp til hovedveien og stikker ut handa mens jeg beveger meg til en egnet posisjon. Det tar unødig lang tid før første bil stopper. Neste forsøk er heldigere, da rekker jeg knapt å rette ut tommelfingeren før det er tur, og tredje gang, på en sabla forblåst plass før ei bru, venter jeg bare seks biler. Det er verre med å få haik fra en tunellåpning, hvor jeg søker ly, men så bærer det noen få hundre meter med en ny lokal kvinnelig lærer, som har kaffe og en liste over personer som kan hjelpe meg om jeg får problemer lenger ut i øyriket. Derfra tar det lang tid å komme videre, og så er det bom stopp.Altså:
  • Lofotmann med kone fra Singapore, på vei til kanelboller i Henningsvær.
  • ungt par fra Lofoten, ekte trivelige og patriotiske fastboende!
  • en god voksen lofotværing
  • kvinnelig lærer som inviterer på kaffe
  • en eldre gubbe med mange historier og lang erfaring
Svært forelskede og hjelpsomme lofotværinger
 Herlig, statistikken er rettet opp, folk i Lofoten er hjelpsomme og gode. Folk i alle aldre og kjønn plukker meg opp, og er fine å snakke med. Dette kan ha noe med det forholdsvis ufyselige været å gjøre, men det virker lovende. Det virker imidlertid som om motet avtok etter mørkets frambrudd, for der jeg står under en lyktestolpe i Ramberg er det klin umulig å få lift. En kar kom forbi to ganger, og jeg spurte om han hadde forslag til hvor jeg kan få en kopp kaffe eller tak over hodet. Han har ingen forslag, selv om han er på min alder og virker oppegående. Det er skuffende.

Kaia på Ramberg i kveldinga
Bak "Bunnpris" er det halvtak og noe beskyttelse mot vinden. Det får duge. Jeg er imidlertid interessert i å sjekke internett, for å se om det er håp for couch surfing lenger ut. Jeg banker derfor på hos Ramberg Gjestegård, som også har hytter til utleie, og får lov til å sjekke nettet før de stenger. Jeg har ikke fått napp, men etter å ha spurt om innehaveren tror folk reagerer negativt på uteliggere her, sier hun spontant og uten tøven at jeg kan ta hytte nummer en.
    "Den ligger nærmest havet, men den er ikke gjort opp. Den kan du ta, det var ordentlige folk som bodde der, og nøkkelen står i døra."
Anbefales, anbefales, anbefales, anbefales!
    Herlig. Jeg tilbereder ertesuppeposen min, ser nyheter og skriver litt, før jeg ruller soveposen ut på en deilig madrass. Det er denne slags overraskelser som gjør loffelivet til en sterkere opplevelse enn "all inclusive-løsninger".

Jeg har altså hatt en masse gode samtaler i dag, sett vakker natur og hatt tid til mange tanker. Da er det greit å bli litt kald på beina. Jeg tenker over hva min siste sjåfør sa, når jeg spurte ham om hva han synes om tiden vi lever i.
    "Tidene har ikke forandret seg," svarte han. "Folk har forandret seg."

Alt er altså som før.

:o)
Paul