28 March, 2011

Malangsrevyen 2011!

Entusiastisk, velskrevet og lite selvhøytidelig, og ikke minst en herlig overraskelse! Jeg ankom Folkehøgskolen 69 grader nord fredag, og hadde foredraget mitt for elevene lørdag formiddag. Det kom så mange innspill underveis at jeg kuttet av spørsmålene til slutt, etter mer enn fire timer. Det ville jo bli rikelig med tid resten av helga til å besvare spørsmål til alle som hadde mer på hjertet. Men nok om min egen presentasjon, jeg fikk høre at det skulle gå en lokal revy av stabelen samme kveld, og det er klart - selveste Malangsrevyen ville jeg ikke gå glipp av.

Sett fra høyden bak folkehøgskolen ser grenda svært beskjeden ut. Det likner ærlig talt knapt ei grend, med en stusselig liten nærbutikk som bussen suser forbi. Ikke er det riksvei heller, men en trang avstikker langsmed fjorden, som munner ut i en brygge med en langsommelig bilferge med kurs for Tromsø-forbindelse vis á vis. Hurtigbåten går visst bare når skoleungdom skal hjem for helga, så dette er ... på landet.
på jakt etter bygdedyret
    Ved min ankomst var alle omgivelser bortenfor femti meter tilslørt av abnorme snøfnugg som tettet til all potensiell utsikt, så jeg kan heller ikke skryte av beliggenhetens mulige naturskjønne fortrinn, men revy - det har de altså. Vi går i samlet flokk fra skolen, og ankommer tjue minutter i forkant. Det er fem centimeter snø på sju av ti biler på parkeringsplassen utenfor samfunnshuset. Det er altså stort sett medvirkende til stede foreløpig, dermed går lokalbefolkningen glipp av de framre radene, hvor vi benker oss. For min del ganske uten forhåpninger, men allerede under innledende annonsering over høyttalerne aner jeg at det ligger talent i bunn her. "Vi vil markere Earth Hour under forestillingen, men stiller samtidig klokka fram for sommertid, så det er forhåpentligvis ikke noe dere vil merke noe til..." Det er en bra melding. Ikke dumt. Faktisk morsomt. Hmmm ...
Fergemannskapet går nye veier ... i Norske Talenter
Snakking er en kunst! Det er en vitenskap å snakke braaaa!
En lokalrevy skal herje med lokale forhold, i tillegg til å raljere med nasjonale tema. Her blir fergemennene saftig latterliggjort, da de i "Norske Talenter" stiller opp med en hip-hop versjon av bevegelsene de gjør på bildekket (de må søke nye muligheter ettersom tunellen snart står ferdig), Anna Anka gjennomfører en skjønnhetsbehandling på klingende Hollywoodskånsk og samene får ført sin sak på et folkemøte hvor både krisemaksimerende grunneiere og reindriften får treffsikkert gjennomgå. En professor er så på besøk for å studere bygdedyret, som ernærer seg på sladder og en Øystein Sunde variant av en Snakkis-låt har virkelig god tekst. Slik fortsetter det, ikke minst med den kungliga familjen fra Sverige, hvor selv Victoria ville tatt feil av Balsfjords Daniel. Han er kliss lik.
Kungen får på pungen ...
Jeg vet ikke om det er tekstene jeg er mest imponert over, eller gleden og entusiasmen hos skuespillerne. Det synges om ferga alle er så glad i, og har ventet så lenge på - så mange ganger. En av bygdas tynneste opptrer som illustrasjon av både ferge og tunell, sammen med en av bygdas tyngste, begge i sort og stramtsittende. De ser vidunderlige ut sammen, og igjen er stykket velskrevet.
Den som venter på sola ... tunell kommer snart ...
Hvilken Malangkone har vel ikke drømt om en viril tyrker?
Slankepress...
... og Lofottorsk
Transer tidlig i tenårene ...
    Jeg vender meg om i pausen, til et eldre kar en rad bak. Han kan fortelle at revyen spilles to ganger, og at det kommer en ny til høsten. Slik har det vært i mer enn femti år, men den var bedre før, legger han til. "Da var det lengre stykker, og mer spill." Alt var bedre før - det er noe alle vet - men jeg er ikke i tvil om at den kanskje mer revypregede versjonen anno 2011 er friskere og vel så morsom. Gamlefar er da fornøyd han også, det er lett å se.

Applaus!

Glede og humor, i en beundringsverdig tradisjon!