09 March, 2011

Karneval i Oruro!

Lorena i full stæsj.
Karneval behøver ikke være synonymt med silikon, nakne damer og samba, slik det nå utspiller seg i Rio. Festen kan også være en religiøs høytid som hedrer Moder Jord og katolisismen – og feirer folklore og livsglede. Ad omveier ankom jeg det helt riktige stedet for å oppleve dette – byen Oruro, langt inne på høysletta i Bolivia.

"Slik gjør du," forklarte Lorena"
Forberedelsene begynner flere måneder på forhånd, og var langt fremskredet da jeg ankom, snaue tre uker før selve karnevalet. Jeg hadde en ide om å følge de siste forberedelsene til en av deltakerne, så jeg nappet forsiktig den første jeg traff på fortauet i ermet, og lurte på om hun kjente noen.

    «Kom med hjem til meg,» sa hun bare. Hjemmet liknet et systue, med masker og fjær og glimmer og stas på gulv, hyller og vegger. Hun tilhører dansegruppen «Tobas Altos», viste det seg, og moren insisterte på at jeg skulle bli med på danseøvelse samme kveld. Når jeg prøvde meg på trinnene, kom lederen over og spurte om jeg ville være med.
    «Jeg kan ikke danse og har ikke kostyme,» sa jeg, og regnet med at det avgjorde saken.
    «Vi lærer deg å danse, og viser deg hvordan du skal sy kostymet,» svarte han, og så var videre diskusjon uaktuell – jeg var en Tobas!

Hver lørdag en ny "Velada" - for jomfruen.
To uker senere likner jeg faktisk en av gutta. Muskler og fingertupper er ømme etter å ha brukt dagene til å sy kostyme, og kveldene til å trene med troppen. Da stenges gatene og «vår» musikk drønner fra digre høytalere. En slik tropp (bloque) består av fem til femti personer, og inngår i en avdeling (conjunto) som har sin stil. De siste månedene møtes danserne avdelingsvis hver lørdag for å feire la Virgen del Socabon – mørkets Jomfru – som karnevalet er til ære for. Vi deler cocablader, tobakk og kaffe, og tenner lys foran en figur av jomfruen mens vi diskuterer forberedelsene. Jeg har trøbbel med å få kjøpt tilstrekkelig antall gullfargede paljetter, og får tips om riktig butikk.
    Innkjøpene er like krevende som håndarbeidet. Jeg må anskaffe hvit parykk, 1600 paljetter fordelt på grønn, rød og gull, en maske med lys i øynene, ekornpels, lim, stoff etter ymse spesifikasjoner, fjær, treningsdress, sokker, sko (i str. 43!), et spyd, langt hvitt undertøy, gullblonder og halvannen kilo med gamle mynter. I tillegg må jeg registreres som danser. Alt i alt er det en fenomenalt effektiv metode for å bli kjent i byen og få nye venner.

Innvielsesritualet
Den offisielle starten på karnevalet er «El Ultimo Convite», som er en full gjennomgang uten kostyme. Tobas Altos stiller i blå treningsdress med troppnavnet på ryggen og avdelingsnavnet på det ene benet. Vår dans kommer fra syd-øst i landet og er kjent for sine mange hopp, og i vår tropp går det prestisje i at vi hopper høyest.
    Trinnenes utgangspunkt er en enkel et-to-tre kombinasjon, men på fløyte- og håndsignal fra lederen i front kliner vi til med variasjonene. Publikum står tett, og jubler når vi briljerer: Tre til høyre, et mellomhopp, tre til venstre ... det er som en drøm å være midt inni en gruppe med førti bolivianere – og danse som dem, gjennom deres by!
    Etter fire timer har vi kommet fram til kirken som er målet for opptoget. Gruppen raser fremover i store rytmiske sprang, før det ender med et kampbrøl mens vi bokser fem ganger mot himmelen.

La Virgen de Socabon kikker ned på sine barn i gruvesamfunnet.
    Inne i kirken kikker jomfruen ned fra maleriet bak alteret, og presten deler ut en liten bønn vi skal signere. Dermed gir vi løfte om ikke å bli så fulle at vi skader vår familie eller våre medmennesker. Å forby alkohol ville ikke fungere, men nå har vi lovet samfunnets store beskytter å oppføre oss pent, og krabber på våre knær forbi henne, uten på noe tidspunkt å vise henne ryggen.
    Rundt meg viser ansiktene hvor mye ritualet betyr. Danserne elsker Jomfruen, opprinnelig den store beskytter for gruvesamfunnet her. Mørkets Jomfru. Alle er stolte og glade for å vise henne sin respekt ved å gjøre deres ytterste i paraden. Det har vi gjort, og vi har avgitt vårt løfte. Karnevalet er i gang!

(fortsettelse følger...)
José, Sergio og meg, i kliss nysydde kostymer!