Går Media Berserk?!

Det er ikke lett å gjøre alle til lags. Media kritiseres ofte for å være servile og gå i flokk. Det hevdes at den fjerde statsmakt er tannlaus og som tilsvar reiser bloggverden seg som den femte, klar til å korsfeste politikere, løfte revolusjonen og rope høyt om nisjenes fanesaker. Men hva skjer når media for en gang skyld tar sjansen på å være progressive og direkte? Tåler vi å se sannheten ufiltrert? Spør du meg, så er det kun det som faktisk er sannheten, og heri ligger roten til vårt mediale problem. Det er jo ikke medias eget problem - men vårt problem - at vi ikke får tilgang til råmaterialet.

Ja, dette HAR noe med reising å gjøre, det har faktisk ALT med reising å gjøre. Jeg vet ingen bedre måte å fjerne samfunnets filter på, enn selv å oppleve råmaterialet. Det kan være forvirrende å innse at virkelighetens sannhet ikke er absolutt, slik det kan synes når media forhåndsdømmer en incest-tiltalt eller slår skånsom ring omkring en norsk doping-mistenkt atlet.

Det gjelder for all del å vinne kampen om troverdighet, for vi har forlengst erkjent at seierherren skriver historien. I strid når man lettest gjennom med enkle meninger og budskap: Monstermaster. Månelanding. Katastrofe. Test troverdighets-effekten i en av dine egne påstander ved å vær bastant og ureflektert mens du framfører den til deg i speilet, leser den opp for deg selv fra et trykket ark eller spiller den av fra en lydfil. Forestill deg den på nyhetene. Jo mer bearbeidet og polert budskapet er, desto større sannhetsgehalt later det til å få. Si det i shorts. Prøv igjen med slips. Det er skremmende. Sannheten er at vinnerne dikterer sannheten.

råmateriale med sannhetsgehalt

På din reise treffer du alenemoren i sjette etasje i en blokk i Moskva. Du snakker med en egyptisk bonde etter å ha kjørt sykkelen din fast i gjørma hans. En dag overnatter du nok hos en rullestolbruker som driver med sau på en avsidesliggende strand på Island. Disse menneskene forteller deg sin sannhet, og den stoler du på, for du leser den i øynene deres. Folk som lyver bruker heller bokstaver enn øyne til å formidle usannheten. De vil nødig vise deg hendene sine eller rykningene rundt munnen. Ikke alt råmaterialet som røper sannheten om deres løgn. Derfor er det viktig å reise.

Den totale sannheten består av mange små partikler som underlig nok i mange tilfeller er motstridende. Det kalles "flere sider ved samme sak". Nordmenn er nå ekstatisk tilfredse over å være verdensmestre på ski, men hvor mange av verdens borti 200 selvstendige stater er det som egentlig bryr seg om hva som skjer i Holmenkollen, enn si deltar? Selv en meget sjelden canadisk gullvinner var i tvil om han i det hele tatt kom til å bli nevnt på TV i hjemlandet. Ikke til noens forkleinelse, men det er kjekt å ha dette i bakodet når vi hyller oss selv. Likevel, den uomtvistelige sannhet er at ingen i hele verden er bedre enn oss, ikke sant? Vi er best i verden! Best!

Nå har det likevel skjedd. Media har klart det, og de fikk kjeft. I løpet av et par hektiske dager presterte NRK å få både Northug og Massie på tape i øyeblikk da de usminket var seg selv. "Vær Varsom Plakaten" var ikke synlig i tåkehavet, og resultatet var at vi fikk servert et par meget interessante sannheter.

Barneskirenn?

    For det første (det gjelder tross alt ski-VM) opplevde vi en annen variant av Petter Northug da han for en gang skyld oppførte seg som om han virkelig gikk et "barneskirenn". Petter gråt som en unge. Hikstende, ærlig, herlig og ekte - på direkten, takket være den brølende trenerens fastmonterte mikrofon. Slik er det altså å være Northug, skjønte jeg da. Faren likte det ikke, men alle likte ham litt bedre, i plutselig visshet om at han jaggu er et menneske, han også. Brilliant oppklarende journalistikk.

Polfarer?

   Den andre saken er også av enorm nasjonal interesse (den gjelder tross alt polare helter), og inntraff da Samuel Massie glisende dukket opp på New Zealand. Her fikk vi se at også Samuel er en guttunge, og ikke en polfarer. Vi så øynene og mimikken hans, som formidlet et sannferdig budskap om usikkerhet, umodenhet og mangel på forberedelse. Han er sikkert en fabelaktig sympatisk gutt som ikke skal kladres på samme måte som hans forhenværende kaptein for det som har skjedd, men for en gang skyld løy ikke bildene.

Vi fikk et av sannhetens partikler, endog fra den fjerde statsmakt.

Paul