På loffen i Lofoten!

"Du har ikke noe valg!" får jeg beskjed om etter en lunsj med en venninne i NRK i Bodø. Og jeg skjønner jo det. Jeg hadde jo selv spurt hva for en staselig skute som hadde kommet i havn en halv time tidligere. Det var Nordstjernen, Hurtigrutas eldste skip. Den er bygget i 1956, den gang en båt liknet en båt og ikke et flytende kjøpesenter.

200 grader mot øst

Skroget er svart og overbygningene har blitt malt så mange ganger at hvitmalingen danner et tredimensjonalt landskap over bolter og gelendre.  Været er fabelaktig, men det må ha blåst de foregående dagene, for dønningene som kommer inn fra storhavet er lange og høye. Etter å ha beundret utsikten fra dekk går jeg inn i salongen for å få varmen. Inventaret er ganske enkelt, jeg kjøper en båtis og setter meg i en kurvstol. Det serveres fine retter i restauranten ved siden av, for de som vil ha det.
 
    "Vi ankommer nå den relativt åpne Vestfjorden," opplyses det over høyttaleranlegget. Ja, hadde fjorden vært mer åpen enn dette, hadde det vært en bukt, så det er ingen overdrivelse. Og dønningene tar tak i båten idet jeg er i ferd med å slumre inn. Bøker raser ut fra en reol. Stabilisatorer visste de nok ikke mye om på femtitallet. Stolen min sklir noen centimeter til hver side, mens jeg holder i bordet. Jeg rekker så vidt å sovne, før det skjer igjen, og jeg enser at en tykk eldre tysk kvinne ikke har kontroll på sin kurvstol, som setter fart og vipper henne i en krumbane over korridoren og inn i veggen. Heldigvis treffer hodet treverk, så etter at hun har ligget litt, forsikrer hun at det bare er en ispose som skal til.



Fjellene langs nordlandskysten ligger bak oss. Nordstjernen står rett over fjorden og anløper Stamsund i tusmørket. Her er det ikke mye å ta seg til. Planen min er å sove her, men foreløpig provianterer jeg i kolonialbutikken og får lov til å site å skrive litt inne på varelageret deres. Innehaveren finner fram stol og bord til meg. De mener at min ide om å sove under lasterampen er dårlig, ettersom det er rotter der, så jeg trasker opp gjennom den lille byen, på jakt etter et alternativ.

Joakim, Fay, Renate og Tayo viste meg grotta, som jeg aldri hadde funnet på egenhånd.

Super frokost på grottevis.

Tre ungdommer er ute med ei lita bikkje. De foreslår "Løvens Hule", som visstnok er en grotte ikke langt unna. Den passer meg glimrende, og mine hjelpere er hyggelige, de trives godt i Stamsund. Grotta ser ut til å være hugd ut tvers gjennom en knaus, og gir ly for været. Kanskje har den med krigen å gjøre. Jeg ruller ut liggeunderlaget og trer "grevlingtrekket" utenpå soveposen. Det beskytter mot smuss og gir en viss isolasjon mot vind og fuktighet. Natten blir allright, etter forholdene. Det er riktignok kaldere enn jeg har regnet med, men frokosten blir knallbra, med stekte fiskekaker og suppe.

:o)
Paul