Trondarnes Folkehøgskole

Trondarnes Folehøgskole har et spennende elevkull.

Læreryrket på en folkehøgskole er ikke noe for meg, det ville gått inn på meg i for stor grad, noe jeg ble minnet på i løpet af besøket på Trondarnes Folkehøgskole i Harstad. Elever på folkehøgskoler er nemlig ikke helt som andre elever. De bor ofte hjemmefra for første gang, de kommer fra alle slags bakgrunner og de skal eksperimentere med livet og tanker og andre mennesker - kort sagt drive livslæring. Lærekurven er bratt for mange. For noen få blir den for bratt, og de faller fra, men for de fleste blir det et år de ser tilbake på med glede. De fikk venner for livet, mulighet til å utvikle sine interesser og tid til å reflektere over hvilken vei de skal gå videre.

Det teoretisk faglige kan komme i skyggen av det praktisk sosiale på en folkehøgskole, det ligger i institusjonens natur. Under mine besøk får jeg god kontakt både med lærere og elever, og er imponert over ressursene hos lærerne og den positive kraft som råder blant elevene. Det virker som om de tar ansvar for hverandre og lærer å gi hverandre nødvendig rom. Ikke uten knuff og skandaler selvsagt, men de kommer tett innpå medelever med andre utfordringer og verdigrunnlag enn dem selv, og utfordres både på sin sosiale samvittighet og toleranse.

lærere og elev ...  (R.I.P. Åsta, 22.07)

Foredragene mine er spontant planlagt. Det er visse momenter jeg forsøker å få med, selv om det tilsynelatende kommer litt hulter til bulter i framføringen. På Trondarnes, som jeg besøkte denne uken, er jeg spesielt glad for at jeg husket å understreke at det alltid er elever i salen som har hatt større utfordringer enn det jeg har. At jeg har syklet og padlet langt og lenge, og vært tørst og sliten og rådvill, alt dette har vært selvvalgt.
    Jeg har ikke erfart rusmisbruk, følt meg utstøtt av et lokalsamfunn, fått barn alt for tidlig eller med vilje påført meg selv skade. I ethvert publikum finnes slike skjebner og noen elever har kjempet hardere slag enn det jeg har.

I løpet av noen dager på en skole kommer slike historier for en dag. Det er derfor jeg setter pris på å ha romslig med tid, slik at jeg blir kjent med elevene. "Du er veldig OK å snakke med," fikk jeg høre på Trondarnes, av en som fortalte meg sin historie. Jeg må si takk i like måte, til flere enn henne.
    Det er interessant å lytte og det er godt å dele, i en gjensidig læreprosess som dessuten direkte inspirerer meg til å holde foredragene. Mest av alt har jeg lyst til å ta tak i skuldrene til hver og en av elevene å gjenta hundre ganger at de ikke må være redd for å begå små feil i livet, at de må bygge seg selv opp, at de kun er deres eget ansvar og at de for all del ikke må sløse bort livet sitt. Jeg har lyst til å forstå hvilke utfordringer de har, og oppmuntre dem til å finne sine egne løsninger.
    Nei, jeg kunne nok ikke bli lærer, til det blir jeg alt for personlig involvert. Det ville føles som å overta et nytt kull fosterbarn hvert år.

god skilting ...

Tiden på Trondarnes var virkelig interessant. Jeg hadde et foto-foredrag på tirsdag og hovedseminaret på torsdag. På onsdagen fikk jeg henge med til "Polar Zoo", som er en drøy times kjøretur fra Harstad. I tillegg rigget vi i siste liten opp et mini-fotoatelier som en demonstrasjon på at det er mye du kan få til med enkle midler.
    Da vi satt i bussen på vei til denne verdens nordligste dyrepark, så jeg for meg at det kunne bli en utfordring å holde humøret oppe hos 16-24-åringene. De er vant til videospill og action. "Hvor spennende kan det egentlig være med noen forhutlede arktiske dyr," tenkte jeg. Denne bekymringen ble gjort grundig til skamme, for da vi ble vist rundt av en svensk dyrepasser med to bøtter kjøtt, fikk vi en virkelig flott presentasjon av alt parken hadde å by på, og entusiasmen var på topp.

Guppebilde

 Nærheten til dyrene var fascinerende, og de så ut til å ha det godt. Dette har jeg allerede vist i videoen jeg klippet sammen av bitene i kompaktkameraet mitt, men jeg har lyst til også å dele bildene, så her lar jeg Polar Zoo slippe til med et knippe av sine høyst sympatiske dyr.