28 April, 2011

Pauls Kairo

Kairo er en port i muren mellom historier, religioner og politiske system, mellom øst og vest. Byen rommer opp mot 20 000 000 mennesker. 1 000 000 av dem bor på en gravplass. De har verdens mest fabelaktige og tidløse byggverk. Arkitekturen er faraonisk, ottomansk, islamsk og europeisk. De har revolusjon, latter, kunst, shisha og glade taxisjåfører - men få lommetyver, lite nedbør og ingenting imot en god diskusjon.
    Tro det eller ei, men Kairo er en by å føle seg vel tilpass i. Det tar en uke, så er du avhengig, og vil alltid lengte tilbake.

Jeg har fått spørsmål om mine beste reisemål. En slik vurdering blir som å sammenlikne blomster eller kvinner, altså umulig og urettferdig. Men dersom Kairo var en blomst, tror jeg hun må være ringblomsten, med utallige kronblad. Ikke den mest elegante i bedet, men strålende vakker på sin uformelle måte. Var Kairo en kvinne, var hun den flirtende forbudte, som ikke innvier deg i hemmelighetene sine før hun finner deg moden for å trekke sløret fra ansiktet hennes. Kommer du så langt er du allerede forelsket.

Alice skal til Kairo og bad meg komme med råd. Derfor denne posten. Her følger mine anbefalinger. Jeg stiller ingen garantier for at de virker for deg, men de er midt i blinken for slike som meg, osm ikke er så nøye på om en severdighet ofres til fordel for en vannpipe...

Utsikt fra balkongen i Ismailia House Hotel
Overnatting:
Bo billig. Ta gjerne inn på et av backpackerhotellene ved Midan Tahrir (Sun Hotel og Ismailia House Hotel er begge allright) hvis du vil møte andre reisende og folk med spennende prosjekt og midlertidig opphold i byen. Standarden er enkel, og du hører trafikken, men du kan få høyloftede rom med store vinduer, balkong og enkel frokost for lite penger.
    Min andre og soleklare anbefaling er å velge Hotel Hussein i Khan il Khalili. Hotellet har inngang fra smuget når Fishawy og balkonger på fasaden ut mot Midan Hussein. Igjen er standarden så som så, men beliggelsen er superb, spesielt når plassen kommer til liv om natten og når minaretene fra to gedigne moskeer vekker deg om morgenen. Du vil takke meg!
    Tredje mulighet er den billigste og kanskje mest kulturelt utbytterike: Couch surfing.

Pruting og kjøpsforhandlinger:
Kairo er en studie i salgsteknikk. Den daterer tilbake til faraonsk tid, og kremmerne gjør alt riktig - her kan du lære mye. En god start er å legge igjen både kamera og penger de første to dagene. Dette er nemlig en kritisk fase, hvor du ser passelig himmelfallen ut og er et drømmemål for alle som har slike som deg som levebrød. Disse to dagene vil gi deg en formening om hva som finnes og om hvor prisene starter, men minst like viktig er det at du vil finne et par selgere du liker bedre enn andre. Det er ikke så nøye om du betaler mer enn en egypter ville gjort, så lenge du liker ham du gjør handelen med. Da finnes ikke dårlige kjøp.
    Du skal inn i parfymebutikker, "papyrusmuseum", teltboder og suvenirsjapper. Umiddelbart virker det overveldende, og noen kan bli synlig skuffet over å finne ut at du ikke bløffet da du forsikret at du ikke har penger på deg, men slik skiller du klinten fra hveten. Vær åpen og likefram, bruk humor og sett pris på gjestfriheten de byr deg, så blir denne handelsprosessen en opplevelse i seg selv. Husk at det er totalopplevelsen du betaler for, og at selgeren sannsynligvis har harde og lange arbeidsdager selv om han er en munter kar.

Khan il Khalili
Denne labyrinten skal bli din beste venn. Her skal du ikke være redd for å miste retningen, for det er interessante oppdagelser i alle kriker og kroker. Sørg for all del å finne din stamkafe hvor du blir kjent med såvel servitørene som butikkinnehaverne i nærheten. Skap ditt eget nærmiljø og føl på den gode stemningen. Ikke vær for myk, ikke gi for mye tips. Prøv å være mest mulig egyptisk - men med din egen personlighet, og signaliser med hele ditt vesen at du har all tid i verden til disposisjon.
    Min stamkafe er  El Fishawy, med beliggenhet nær Hussein Hotel, Mosque al Hussein og Midan Hussein - lett å huske, og med en perfekt atmosfære til å koble av i en betraktning av blandingen verdensborgere omkring deg.
    Dette kartet forklarer hvor du finner stedet, som har vært døgnåpent i 250 år! Forklaringen kan være den at de ikke har dører...

taxi og en guide
Muhammed har telefon 0124529161 og er en kjernekar. Hvis du ikke har flaks å få en morsom og engelsktalende drosjesjåfør, så ring Muhammed og ta en tur med ham. Så forhandler du om en dagspris og ber ham vise deg pyramidene i Sakkara, utsikten over byen fra al Mokatam, hans nabolag og hva han synes du bør se. Understrek at du ikke er ute etter steder med flest turister. Du får en kanondag.
     Dette med guider er normalt ikke min greie, men de kan helt klart være en god ide. Jeg ville satse på en historiestudent, og jeg mener at denne jenta er det, hun har jeg fått varmt anbefalt av gode venner: ring 0020105401930 og spør ... etter Amira, antar jeg. Send gjerne en mail istedet, hun svarte på min:   amiraguide(att)yahoo.com

slapp av i parken
Utsikten er også fin fra Al Azhar parken. Dit kan du gå fra Khan il Khalili en ettermiddag, i tide for solnedgangen. Romantiske par, fnisende ungdommer og familier på utflukt gjør det samme. Du ser da ned på de nyrestaurerte gamle bymurene. Det er ikke lenge siden denne åsen var en støvete jordhaug, som når det blåste opp var et betydelig problem for bebyggelsen omkring. Nå elsker alle denne grønne lungen, som grenser til De Dødes By.

Qait Bay i De Dødes By
gå på de døde
Anslagsvis én million fattige har trukket inn i en syv kilometer lang gravplass øst for sentrum. Dette er som en oase i omliggende intensitet, nesten uten biler. Små verksteder, butikker, produksjonslokaler og kafeer benytter her deres eneste mulighet til å skape seg en tilværelse i Kairo. Illegalt, men etter hvert akseptert, for hvor skal man gjøre av en million husokkupanter.
    Her inne finner du også severdigheter av høy kulturell verdi, som Qait Bay, en av de vakreste moskeene i landet, den pryder pundseddelen. Jeg fikk godt kjennskap til denne delen av gravplassen, som jeg returnerte til mange ganger. Dersom egyptere fraråder deg det, er det nok fordi de skjemmes over forholdene, men ikke vær redd - du vil ikke angre på å utforske denne landsbyen midt i byen. Tvert imot.

besøk gamle Kairo
Hva som er gammelt og hva som er eldst kan være litt vanskelig å skjelne fra hverandre, men det blir ikke stort eldre enn Darb al Ahmar. Dette strøket ligger syd for Khan il Khalili. Følg den gamle hovedgaten (en smal og buktende gågate) gjennom markeder av klær, ull og isenkram, kjøp ferskpresset appelsinjuice og spis i minirestauranter med en fersk og nylaget rett. Smil til grønnsakselgerne og studer hvordan egyptiske kvinner pruter på fiskeprisene. Dette er liv. Fra spinkle trestoler på en kafe bør du betrakte disse scenene en lang ettermiddag.
   Omsider når du Bab Zuweila, en port i bymuren hvor du kan komme opp i minaretene for å få overblikk over det bygningsmessige inferno under deg. Fortsett så inn i teppebasaren. Der har jeg min favoritt omtrent midt i, på høyre hånd. Han heter Magdy og er en god mann. Slå gjerne av en handel med ham.
   Herligheten fortsetter, det er bare å labbe videre inntil du enten ender opp ved ved skjørtene til severdige Mosque Muhammed Ali som troner over byen, eller du resignerer og ber en taxi kjøre deg hjem til din stamkafe.

Denne solnedgangen skal du ha!
Pyramidene
Det er klart at du skal se pyramidene, ikke bare én, men to ganger - og ikke som alle de andre turistene. Etterso du allerede har reist kjempelangt for å komme til Afrika, er det ikke for mye forlangt av deg at du en dag står opp før alle andre. Du kommer deg ned på Mida Tahrir og finner ut av hvilke minibusser som går til Giza, og så bærer det løs. Du finner garantert noen som kan hjelpe deg på rett vei, og så får du en herlig kollektiv opplevelse med tuting og siksak-navigering. Farten er ikke særlig høy, så du risikerer neppe livet, men det er underholdende i seg selv.
    Vel fremme ved pyramidene er du først inn porten, dersom du kom deg opp tidsnok. Sola kommer opp, det er deg og disse enorme underverkene og du kan labbe temmelig mutters alene inn i hva noen tror er gravkamre. Det må du gjøre. Så kan du bare nyte å være der, og undre deg over hva du ser.
    Neste besøk skal du naturligvis gjøre om kvelden, rundt stengetid. Med mindre det har kommet strengere restriksjoner på kamerguidenes gjøren og laden, kan du la deg kapre av en av dem og be om en latterlig lav pris inn i sanddynene, hvorfra du får oversikt over både pyramider og by, opplyst av den synkende solen. Dette kan du også gjøre til fots. Ta med litt vann, kikk nærmere på andre graver i området og mor deg over at du har alt dette for deg selv. Tilbake kommer du alltids,og sannsynligvis møter du noen gode folk underveis.

Egypterne
Et problem med egypterne er at de er så vennlige og gavmilde at det kan gå ut over dem selv. Sørg derfor for å gi gjengjeld hvis de skulle invitere deg på et måltid mat. Det kan være at det er deres egen middag du spiser, husk at en stor del av egypterne lever på under en Euro om dagen. Vis respekt for deres kultur og klesdrakt. Få reagerer på en mann i shorts og T-trøye, men som kvinne bør du være mer tildekket, og definitivt dekke håret ved moskebesøk. Kvinner har opplevd en revolusjon på mange områder og det er visstnok et flertall av kvinnelige studenter på universitetene. Også under opptøyene på Midan Tahrir - revolusjonsplassen - markerte kvinnene sin rett og sine meninger. Du skal altså ikke bli overrasket over å bli tiltalt av en kvinne, og du ta også gjerne kontakt selv, så lenge du er var med å trå over hennes grenser. Jeg har hatt fabelaktige samtaler og opplevelser, og er flere ganger fanget av blikk fra to øyne som er det eneste jeg kunne se av vedkommende...

-rett fra appelsinen!
Spis, drikk og røyk
OK ... denne bloggen handler om mine anbefalinger. De er ikke nødvendigvis sammenfallende med hva fastlegen din formante deg før du forlot Skandinavia. Jeg spiser nemlig alt. Jeg spiser salater, jeg drikker vann med isbiter, jeg kjøper snacks tilberedt på gatehjørnet - og jeg elsker det. Det lages massevis av snadder, i flere tilfeller er ingrediensene liv levende ikke langt unna. Sosialt sett er det dessuten et sjakktrekk å akseptere og verdsette hva du blir tilbudt.
    Alkohol er ikke så vanlig. Jeg drikker nesten ikke når jeg er i Egypt, med unntak av glade stunder med dykkere i Sharm. Appelsinjuice og myntete, derimot, det går det mye av. Og karkade, som er laget av røde blomster. Etter en sterk potte og to shisha-piper på Fishawy føler jeg meg god i farta. Det må være varmen som gjør det, og det at jeg ellers naturligvis ikke røyker - så jeg er lett påvirkelig.

Gjør leksen før ankomst!
Internett er genialt, bruk det for alt det er verdt. Hvis du er tent på Couch Surfing finnes det en bra gruppe med insidertips fra Kairo. Du kan også finne venner og kontakter på sosiale medier allerede før ankomst. Ingen ting er bedre enn å ha lokale bekjente.
    Det er enormt med info som ligger og venter på deg. Velg ut et område som interesserer deg og fokuser litt ekstra på det. Kanskje er det koptiske Kairo eller magedans, ting jeg ikke har snakket om her, jå søren, jeg har jo ikke nevnt Det Egyptiske Museum med ett ord. Det skal du se.. Sørg for at denne interessen blir målet ditt i Kairo, og gjør det skikkelig. Alt annet blir så en bonus, det er alt for mye for ett liv uansett. Noen linker fikk du i denne teksten, men på posten med linker til Kairo er det mange flere. Med litt kunnskap i bakhånd blir utbyttet større for deg, ikke minst fordi egypterne vil føle din interesse.

De smilte så pent, og spurte om jeg ville sette meg ned å spise med dem.

god reise,
Paul