Kystriksveien i gult

De Syv Søstre, Sandnessjøens varemerke.

Kystriksveien i Nordland er en av de vakreste strekninger du kan sykle. Jeg har gledet meg til denne, og får med meg en flott strekning fra Sandnessjøen til Rørvik. Fra Bodø til Sandnessjøen og fra Rørvik til Trondheim har jeg på grunn av tidsnød sett meg nødt til å ta Hurtigruta, så hit må jeg komme tilbake en annen gang. Klikk på bildene, så blir de større.

Russisk krigskirkgegård og regionens store sønn:

-Petter Dass!

Fargene er nesten unaturlig sterke i de varme sollyset.

En vakker rasteplass.

Ettersom høsten nå er langt fremskreden er alle turistene vekk. Jeg føler meg som landsdelens siste tursyklist og har vel bare sett en enkelt bobil de siste dagene. Når det i tillegg ikke bor særlig mange folk langs store deler av denne strekningen, føles det til tider som om jeg har snublet over et stykke Norge ingen andre er klar over.
    Det er å overdrive å si at det er et spektakulært landskap, men det er pent. Veldig pent er det, dekorert av høstens farger. Jeg sykler forbi kompakte fjellformasjoner som står avrundet igjen etter istiden, små vann som ligger i forskjellige plan og ofte har jeg utsikt over øyer og holmer i skjærgården.

Utsikten til høyre fotograferte jeg forresten da jeg ble oppmerksom Agnes Olsen og vannbeholderne hennes, bare for å ha nevnt det.

Sikkert fin å klatre i...

Vevelstad Kirke i natten

Lenger nord var det flatt og enkelt, men sør for Brønnøysund går det stadig opp og ned, ut og inn fjorder, gjennom tunneler og over fergekrysninger. Ingen fjell er spesielt høye, havet er rolig og fuglene samler seg før de skal sydover.

Det er et landskap i endring. Langsomt, langsomt hever det seg etter istidene og hurtig, hurtig rasler gule blad av trærne. Min fart er et sted midt i mellom.

God Reise.