Lofotens cruiseanløp

Det er søren ikke bare-bare når cruiseskip med hundrevis av passasjerer skal legge til i en tettsted uten havn og attpåtil skysses omkring til perifere soner av Lofoten. Jeg hadde det oppriktig moro da jeg utforsket dette temaet, og mye takket være en maserati som sleit med clutchen og en svært trivelig tysker i bobil, fikk jeg enda en bunke gode minner fra Lofoten, som jeg jo har skrevet til dels hjertevarmet om tidligere her i bloggen (galleri, diving in Lofoten, Aqua Lofoten Coast Adventure).

En svært erfaren sjåfør!

En ganske usedvanlig tysk penlder ...

Kort sagt: mange folk i dette landet her gjør en jobb de er stolte av og de er virkelig morsomme å bli kjent med. Utrolig trist at de ikke har den toppledelsen de fortjener, men jeg ønsker dem av hjerte lykke til. En ting har de i hvert fall, og det er en av landets vakreste arbeidsplasser!!!

Et trekløver du ikke finner makan til!

Romania sjokkerer!

DETTE ... er tomater!

Den generelle Romania-kompetansen i Norge begrenser seg til hva du sist opplevde da du passerte Sinsenkrysset en tidlig morgen eller hva friluftsetaten og Rusken-generalen mener om telt i nær utmark. Det gir fete overskrifter i løssalgsavisene, men er det korrekt? Jeg har ett tips for å styrke kunnskapsnivået ditt:

       Dra til Romania!

Det gjorde jeg. Ikke bare jeg, men en flokk av samboere, alenemødre og kjernefamilier, med unger og rubb og stubb. Noen herfra og noen derfra. Vi stappet oss inn i tre leiebiler og ankom litt i hytt og pine, splittet opp ved behov, tok ting på sparket ... og vet du hva? Nei, du gjetter det aldri - la meg sjokkere:

Det gikk strålende!

For å stilne krav og behov om sjø og strand, siktet vi først på Svartehavet. Ikke akkurat det de fleste tenker på, kanskje, når det gjelder strandliv, men desto mer interessant å bli tatt gjennom Europas største delta ut i et veiløst fiskersamfunn. Her skulle du søren ikke tro det var høysesong, for det var i perioder flere kuer enn folk på den uendelig lange stranden. Bare sjekk de rå bildene som følger, og husk for all del å klikk på ett av dem, så får du med litt flaks opp et galleri...

Lykken er å ha din egen blomst ...

Kjempeflokker med pelikaner og skarv i våtmarken.

Etter regn kom sol over deltaet ved Svartehavet.

Solbrune kuer på stranden. Og strandløven.

... mye takket være Dana!

Bensinstasjonsuppe - ufattelig godt!

Reiseplanen vår var svært ambisiøs, for å si det mildt, med både Donaus delta og de indre fjellmassiver på skisseblokka. Vi var velsignet av Danas rumenske nasjonalitet og ikke minst hennes erfaring som reiseleder tilbake i studiedagene hennes. Det har imidlertid blitt noen år siden, så for henne var dette en nyoppdagelse av sitt eget land, og det med en broket forsamling "gruppereisende" på slep.

parkeringskvitteringer ... én per time!!

Selv med parkeringsplasser foretrakk de forauet!

Dette er folk jeg mer eller mindre stoler på, men jeg var åpen for at ting virkelig kunne skjære seg. Det ble derfor en aha-opplevelse av de store, da vi fant ut at så mange, med så lite peiling på lokale forhold (veistandard, mat, kjørekultur, etc) kunne oppleve så få problemer.

Balea Lac er en høydare - 2040 moh.

snadder i tarm

Oppover i fjellene.

Mitt råd til deg er selvsagt å gjøre det samme på sykkel. I mangel av en slik, eller av hensyn til ditt reisefølge, er bil en ganske genial løsning, ettersom det kollektive ikke er særlig hensiktsmessig i grisgrente strøk. Det er utrolig hva du får med deg på to uker, selv om fire ville være dobbelt så bra.
    Det er også massevis av turmuligheter dersom du liker å gå i fjellet, og ymse lokale kulinariske spesialiteter som fortjener utforskning, gjerne langs veikanten, hvor kjempegod ost og pølser kan være for salg. Ikke vær pysete - ting må prøves!

En skikkelig mann.

På Løgnenes Bro, Sibiu.

Ceausescus trapp

cafestreet'en downtown

Hva skal du foreta deg? Bucuresti er en svært tøff by å kjøre i, men byr blant annet på verdens nest største hus og det nylig oppgraderte gamle sentrum, hvor vi fant den beste sorbet'en noen noensinne har smakt.

bryllup

Sigishoaras gamleby.

Gamle Sibiu.

Farger, strukturer, materialer, blomster ...

    Du skal selvsagt ut på landet, hvor du finner de koselige privateide overnattingsplassene. Hvor slott, klostre, vindmøller, byggekunst, farger og herlig natur kommer til å gi deg bakoversveis. De gamle byene Sibiu og Sigisoara er fullt på høyde med tilsvarende reisemål i Vest-Europa, men rimeligere og på en merkelig måte litt råere og ektere. Slik folket er. Litt rå, veldig ekte. God humor og vanligvis med en høy grad av overbærenhet for en gjeng smilende turister. Oftere opplevde vi en overdreven positiv kundeservice enn det motsatte, og det føles riktig å la våre oljepenger brukes på å oppmuntre gode gründere og stimulere små butikker og restauranter. Jeg handler hos folk jeg liker initiativet til.

Jeg måtte bare spørre. De er vidunderlige.

En av utallige, på bilhjul. Alltid smilende til meg.

Selvsagt skal jeg nevne fattigdommen. Så politisk korrekt skal jeg være. Hvis du kommer vekk fra motorveiene og rike boligområder så ser du et folk som sliter. Minstepensjonen er tragisk lav og arbeidsløsheten er stor. Dette er et Europa i krise, hvor kontrastene er uendelig mye større enn i Norge. Det kan være vanskelig å forstå, men da har du ikke vært hjemme hos folk, du har ikke tatt bakveiene. Dette delen av bildet ble en øyeåpner for barna som reiste med oss.

Nyopprustede Sibiu, Danas hjemby.

Drøyt to intense uker gikk uten annet enn selvforskyldte problem. Herlig vær det meste av tiden, knapt et uredelig menneske (mangel på kvittering var vel "groveste" overtramp). Våtmark, strender, fjellovergang og storby. Dommen var samstemmig. Romania og rumenerne er jaggu ikke som du trur ... når du leser VG.

Dan, Romanias mann nummer én, med trylledrikken.

Dra til Romania!

Isklar i Hardanger

For noen blogginnlegg siden lovte jeg en dokumentar om den fascinerende veien kildevannet Isklar tar fra kilde til flaske. Jeg har jo tilbragt noen herlige høstuker i Sørfjorden, hvor oppdraget rett og slett var å filme historier. Her får du den første.

Isklar er en bedrift som tenker langsiktig og som tør å satse utradisjonellt, samtidig som de med rette er ubegrenset stolt over regionen produktet kommer fra. Flaskevannets egen historie er kort, men ganske dramatisk. Ved første oppstart i 2009 ble det ikke spart på noe, så anlegget på Hovland var landets mest moderne flasketapperi og konseptet høstet internasjonale priser. Jeg har tidligere skrevet om den påfølgende konkursen i blogginnlegget "Isklar fra Folgefonna", men det er et tilbakelagt stadium. Skjeen er nå i en annen hånd, og fire kjempekoselige folk står for den daglige drifta:

Arve Opedal

Urmas Pihl

Kristin Holsen Børve

Ingunn meland

Nå satses det i Norge, med bred distribusjon og aktiv markedsføring. Det vil du se her på bloggen i tiden framover. Historiene vil ikke handle om Isklar, men om andre av Hardangers spesialiteter. Jeg velger å kalle serien "Elementer i Hardanger". Den skal bestå av små og store saker fra dette området som sitter på en av de viktigste nøkkelene til hva det egentlig er å være norsk.

Isklar under skyene, et gangske typisk syn i Sørfjorden.

Følg gjerne Isklar på deres Facebook-side. Deler du stoffet er vi svært takknemlige, og si gjerne din mening. I respekt og fascinasjon av min oppdragsgiver dreier den første episoden i ELEMENTER i Hardanger seg rett og slett om ... VANN!

Kilden i Herrsetelia, oppunder Folgefonna Nasjonalpark..

Prutepris og Juletilbud!

Ferdig prutet julekupp: 250.-

Omstendighetene har sørget for at jeg nå sitter med betydelige mengder av min sist utgitte bok og en viss DVD som nylig fikk sin historikk forklart her i bloggen. Etter det innlegget har bestillinger allerede begynt å tikke inn, men her skal dere få et tilbud som er vanskelig å underby. Boken har jeg hittil solgt for 300.-, mens DVD-en går for 150.-. Dagens ferdigprutede sjokkpris bør derfor glede liten og stor: kjøp begge, og betal kun 250.- og porto!

Med Tog Sykkel og Kajakk - Venezia, Balkan, Egypt
er en gjennomillustrert bok full av mine erfaringer og opplevelser i nevte områder. Jeg sper på med praktiske tips og demonstrerer gang på gang hvordan du kan komme i skikkelig kontakt med mennesker på dine egne turer og hvordan dine reiser kan gi enda sterkere minner, selv på steder preget av konflikter og sosiale utfordringer.

For et liv!

    Gyldendal forlag stod for layouten av boka, og jeg er veldig fornøyd med hvordan de løste det. Dagladet også, de gav terningkast fem. En tipp-topp julegave, med andre ord. Se kommende blogginnlegg om opplevelsene i Venezia som et eksempel på hva du har i vente i boka!

DVD-en "Tour Boreal"
kommer rett fra trykkeriet. Det er en dobbelt DVD med 21 program fra min ferd gjennom Norge i fjor. Reisen gikk i hovedsak med sykkel og tilhenger, og har aktiviteten i et transportfirma som en rød tråd.
    I forkant av reisen så jeg det som en stor utfordring å finne alment interessante saker ut i fra små distriktsavdelinger, men mine bekymringer ble gjort til skamme - for å si det mildt. Temaene spriker fra historien om festningsungen i Vardø, via shamanisme i Lakselv til fiskeoppdrett på Helgelandskysten. Hva vet du om Trondheim? Hva synes du om polakker? Har du smakt geitost fra et gardsmeieri?
    Tour Boreal ble en "Norge-Rundt" serie som tar landet vårt på pulsen og minner om hvor mange vakre steder og hvor mange spesielle mennesker vi har å oppleve uten å krysse riksgrensa. Serien løfter dessuten fram personligheter som normalt ikke prioriteres i media, formodentlig i mangel på kommersiell verdi. Dette er altså snakk om en helt alminnelig, vanskelig tilgjengelig nerdevideo, helt på linje med alt jeg før har laget, he, he ...

Hva ønsker du deg?

Når jeg nå er inne på julegaver og slikt, kan jeg nevne at jeg også har et par kasser med "Paul padler Europa" (nå 250.-) liggende, og DVD-en fra serien Paul padler Latin-Amerika (150.-).

Kom gjerne med din eget pakkeønske, og prut som du har skam til.

Bestilling sendes til paul@paulsplanet.no, oppgi om du ønsker signatur og evt. hilsen.


ehhh ... God Jul ... etterhvert.

:o)

 

PpE 8 - Kasos

 På høy tid å komplettere Europaserien, som herved ligger tilgjengelig ute på høyre side i bloggen. Dette foregikk helt på tampen av forrige århundre, da jeg og kajakken Koritha mer eller mindre strandet på den lille øya Kasos, klinisk fri for turister.

Oliven-Minas, en stø kar å komme til for å søke råd om livet.

Bryllup på Kasos
Det tradisjonelle og avsides Hellas er langt mer lukket og strengt i sine tradisjoner enn mange får inntrykk av etter en solferie, og det tar tid å komme inn på grekerne. De er rett og slett noen skikkelige hardinger.

Jeg tilbragte den første uka utendørs og fikk aldri en varm dusj under mitt opphold på øya, men etterhvert viste gjestfriheten seg på andre måter og jeg fikk noen historier og opplevelser jeg aldri glemmer. Dette er en side av Hellas som få er forunt å begi seg inn i.

Kasos, altså. Uten strender. Ingen skikkelige hotell. Nedbeitet vegetasjon. 800 fastboende. Med innbyggere som helst sa sin mening på tomannshånd. Vest for Karpathos og nord for Kreta, skikkelig, skikkelig gresk. Her satt jeg når århundrene skiftet. I et kloster, alene. Vær så god.

Kanskje de morsomste prestene. Når kameraet ikke gikk, hygget vi oss med "retsina"...

ELEMENTER i Hardanger

Jeg hintet i mitt forrige, noe dramatiske, innlegg om at det også skjer svært hyggelige ting for tiden. En skikkelig humøropptur har det vært å komme i kontakt med Isklar. Dette naturlige mineralvannet tappes rett fra kilden under Folgefonna Nasjonalpark, hvor det pipler ut i fra fjellsiden. Mer om det skal dere ganske snart få se i en mini-doku jeg har klar, men nå vil jeg bare gi noen glimt av hvor vakker en landsdel jeg boltret meg i for et par uker siden.

Fra Folgefonn til Hardangervidda, Isklars tapperi ligger vis a vis, helt nede ved fjorden.

Mest solide busskur siden grabben i  Bjørnevatn ...

Perfekt!

Kruttsterk kaffe ...

Foto fra denne serien legges også ut på facebooksiden til Isklar, som ønsker å fremheve hvor vakker, unik, tradisjonell og spektakulær Hardanger er. Mer om den nye serien snart, altså, men her har dere noen stillbilder som vel kan skjerpe apetitten.
    Som dere ser, var jeg mildest talt griseheldig med været - men som de neste innleggene vi vise ... også med menneskene!

Nordlige del av Folgefonna Nasjonalpark

REIS ... til Hardanger!  :o)

Boreal Transport. Sviket.

Mange har stilt spørsmål om hva jeg har foretatt meg i år. Jeg har jo ikke markedsført foredragene og skrevet lite her i bloggen. Nå vil jeg forklare dette og bli ferdig med et sorgens kapittel. Jeg har nemlig hatt en tung sommer som følge av en dyp uoverensstemmelse med Boreal Transport, som engasjerte meg til Tour Boreal i fjor.

Det jeg først og fremst har lært, er at en ildsjel som ikke har avgjørende myndighet (les: tilgang til pengesekken) ikke er verdt stort. En annen lærdom er at jeg ikke er den menneskekjenneren jeg trodde jeg var, for sjelden har jeg blitt mer skuffet over noen, enn jeg har blitt av konserndirektør Kjetil Førsvoll i Boreal Transport. Alle historier har selvsagt to sider, men her kan jeg kun forklare min, hvilket skyldes at Boreal Transport ikke har gitt meg en fornuftig versjon av sin.

Faktum er at selve touren gikk over all forventning. Jeg møtte vidunderlige folk i hele landets lengde, ble godt betalt for jobben med foredrag, foto, skriverier og filming. Halvveis sluttet dessverre initiativtakeren i Boreal Transport, altså ildsjelen som brant for prosjektet. Deretter tok en stemoderlig holdning over, men jeg kjørte på og fullførte uten å motta annet enn ros. Jeg gikk ut over det estimerte tidsskjema, men dette medførte ingen ekstra utgifter for konsernet. Tvert i mot fikk de slik mer for penga.

Årets store nedtur
Etter mitt syn har jeg fylt min oppgave godt. Tilbakemeldingene fra avdelingene jeg har besøkt - hvor ansatte og ledere virkelig har imponert med sin arbeidsmoral, dyktighet og yrkesstolthet- har vært rørende. Det har jeg både muntlig og skriftlig. Videomaterialet har åpenbart overgått alle forventinger, så jeg gikk derfor igang med å lage DVD'en som i avtalen forutsettes produsert.

Den dobbelte DVD-en er klar.

    I tre mails til konsernledelsen etterlyste jeg møte for prisfastsettelse på denne, inntil jeg måtte ringe for å få respons. Da hadde produksjonen gått så langt at den praktisk talt var klar for trykk. Beskjeden som da kom var et sjokk. De ville ikke ha den.

Mine advokat-kontakter bekrefter at de vil komme unna med dette, ettersom jeg selv i prosjektbeskrivelsen skrev at vi må vurdere det samlede materialet før DVD'en produseres. Formuleringen er selvsagt skrevet med tanke på at reisen og gjennomføringen var komplisert. Dersom den mislyktes ville DVD-en åpenbart ikke bli laget. Den klart formulerte intensjon har imidlertid vært å produsere den, derfor kjørte jeg på i trygg forvissning om at vi ville komme til enighet om en fornuftig pris for jobben.

Avdelingene støtter meg. PR-folk sier det er en genistrek. Ansatte over hele landet forventer å få den samlede historie til sommer- eller julegave - slik firmaet har tradisjon for å gi. Boreal Transport går med dundrende overskudd, men ønsker altså ikke å fullføre et prosjekt som hadde til formål å knytte de mange avdelingene sammen og styrke de ansattes tilhørighet til selskapet.

Oppdrag fullført!
Jeg produserte den likevel. Etter fire-fem måneders ubetalt jobb, lånte jeg penger for å trykke opp minsteopplaget på 1000 DVD'er. Jeg gjorde det kanskje mest for å beholde min stolthet. Kanskje i respekt for prosjektet. Jeg har jo lovet folk å få den ferdig, og dersom det ikke blir klart at den foreligger, så vil 2000 ansatte selvsagt anta at det er jeg som har sviktet. Det er det ikke.

Tour Boreal, 21 programmer fra hele Norge, med bonusmateriell og 16 siders booklet.

En kunnskap jeg trekker ut av denne svært dyrekjøpte erfaringen, er hvor lite ærefullt folk i ledende posisjoner kan oppføre seg, hvordan eneveldige autoriteter kan plassere sine marionetter i en organisasjon og hvordan en grådighetskultur til syvende og sist går ut over arbeideren nederst i pyramiden. Dette er spesielt alvorlig i en bransje hvor man for det første har problem med å finne arbeidskraft (les: bussjåfører) og hvor disse har et stort daglig ansvar for sine passasjerer.

Mann eller mus?
Kontraktskriving har åpenbart ikke vært min sterke side, men penger er ikke alt. Jeg kommer fint videre med litt rødere tall i banken og velger nå å le av at Boreal Transport i Stavanger faktisk nekter å i det hele tatt se den ferdige DVD-en. Det verste er derimot at jeg tok feil. Jeg trodde konsernsjef Kjetil Førsvoll er en mann for sitt ord, en tøffing som er fair, en kar som sier det han mener og tåler å høre sannheten tilbake. En som står for en støyt og er ærlig.

Mamma Mia - sjelden har jeg tatt så feil.