Hurtigbåt Tromsø - Harstad

Det har vært skrevet en masse spetakkel om de nye hurtigbåtene som er satt inn i rutene i Troms. Det er snakk om lekre, lette katamaraner med masse motorguffe og god komfort. Boreal transport fikk oppdraget, basert på en åpen anbudsrunde ut ifra gitte spesifikasjoner.

logoen bærer preg av harde fendere...

    I starten var det trøbbel. Det skulle ikke mye til før bølgene stod høye i diskusjonen, ettersom disse båtene er så viktige for ferdselen i fylket. Boreal selv hevder at de leverer et produkt i absolutt toppklasse, men beklager innkjøringsproblemene. Jeg vil ta en kikk selv, og det passer perfekt med at avgangstiden fra Tromsø i retning Harstad er som skreddersydd for min farvel med filmskaperen Torfinn.

Denne utsikten ønsker du ikke fra en kajakk!

nordnorsk velkomst
Ved ombordstigning i "Fløyfjell" står en av betjeningen klar med en liten lydopptaker som registrerer navn og bestemmelsessted på passasjerene. Det virker som en kjapp og effektiv måte å sikre kontroll på, når folk vet hva de skal oppgi. Det gjør ikke jeg, så jeg sier "Oslo", usikker på hva han er ute etter. Fyren smiler, og sier at det neppe blir et aktuelt stopp i dag. Jeg korrigerer til Harstad. At han fremstår koselig (med stemt "s") er ingen overaskelse - jeg er jo i Nord-Norge, og kan med hånden på hjertet si at jeg på denne turen ikke har møtt ett eneste utrivelig menneske nordafor Polarsirkelen.
    Båten har vinduer i front, og strømuttak nær hvert sete, så jeg velger plass med både utsikt og muligheter for jobbing. Vi glir fra kai i henhold til ruteplanen, og svever utover i landskapet av fjorder og sund. Toskrogsbåter oppleves ikke som båter flest. De krenger jo knapt.
    Jeg spør kona i kiosken om å få komme opp på brua. Hun loser meg inn gjennom en kodet dør, etter å ha innhentet tillatelsen.

skeiv mediafokus
I pauserommet bak styrhuset finner jeg kaptein Odd Lorentsen, med fire striper på hver skulder. Billettkontrolløren driver dagens opptelling mens overstyrmann Kåre Stenvoll og maskinist Stein Simonsen holder skuta på rett kurs. Lorentsen forsøker å få bladd seg gjennom VG, men mine spørsmål kommer stadig i veien, så den blir liggende med forsida i været.
    "Det er sant at det har vært problemer," vedgir han, uten å se ut til å være veldig preget av det. "Det var ikke alt som fungerte godt nok i starten."
    Avisene har skrevet om krasj i kai, motorproblemer og feil på kaianlegg, bl.a. med for harde fendere. Skal jeg tro Lorentsen har ikke avisene hatt stort annet å skrive om her oppe. Han sukker litt, og mener at de faktiske forhold har vært veldig skjevt framstilt.
    "Det er nesten så de har ringt og lett etter problemer, om det har vært stille en stund," sier han litt oppgitt og spør om jeg vil ha en kaffe. Stående i døra ut mot dekk får han seg en blås. Han er av den gamle skolen. Skryter ikke, men stikker ikke egne ferdigheter under stol, om han får et direkte spørsmål.

Oldtimerne er stø på handa.

de gamle er eldst
Alle tre på brua nærmer seg pensjonsalder, og dette viser seg å være et problem som ville vært enda større om jobben ikke var så trivelig. "Jeg kommer til å holde på så lenge helsa holder og jeg består sikkerhetskravene," forteller kapteinen. "Hadde det ikke vært for at vi ikke pensjonerer oss, hadde vi faktisk ikke klart å holde rutene." Problemet er rekruttering, og slikt tar tid, selv om lønningene nå har kommet opp på nivå med tilsvarende stillinger i større båter.
    Litt med tanke på alderen hans, tillater jeg meg å spørre om han ikke var skeptisk til å frese rundt med en hurtiggående karbonbåt.
    "Når du vet hvordan en båt oppfører seg, er det ikke noe problem," slår han fast. "Det gjelder bare å finne ut av hvordan den reagerer på instrumentene. Det er kraftige saker." Han legger ikke skjul på at menneskelig feil var en del av årsaken da de ved et par anledninger moste inn i kaianlegget, men nå har de tydeligvis full kontroll.

Inne hos de to andre offiserene er utsikten herlig. Gjennom et smalt sund går vi tett oppunder land, ettersom tidevannet strømmer motsatt vei. Slik utnytter vi bakevja, på samme måte som jeg gjør i kajakken. Drivstroff-forbruket er forresten kuttet kraftig i forhold til de forrige båtene på disse rutene.

 Gamlekarene liker seg. De har jo en av landets vakreste arbeidsplasser - og anløper presis.

Men kunne hatt bedre kaffe.

God reise videre!