05 March, 2011

Men EVENTYRERNE?

Er dette debatten vi er lei av før de debatterte kommer hjem? Folk er enormt engasjert, men kvaliteten på foruminnleggene er mildt sagt varierende. Bidragene kan deles i to jevne hauger, den støttende og den foraktende. Det de aller fleste har til felles, er mangel på innsikt. Det er lov til å mene, men når faktafeil, misforståelser og synsing løper helt løpsk, blir jeg lei.

Derfor søkte jeg etter de som burde ha greie på dette. Eventyrerne våre. Disse stolte individene som har gjort umenneskelige bragder på de mest ubarmhjertige plasser. Jeg kaller dem likevel ikke helter, for jeg tilhører selv nevnte yrkesgruppe - om enn i en noe mer "menneskelig" genre - så jeg vet at det å kunne følge sitt eventyr er et selvvalgt privilegium som ikke kvalifiserer til heltestatus. Men at de er noen skikkelige tøffinger, det er hevet over tvil - og de har virkelig peiling på det de driver med!

I søken etter deres klokskap og erfaringer bega jeg meg ut i verdensveven. Jeg har altså trålet etter ytringer, kommentarer, vurderinger og betrakninger gjort av meritterte nordmenn. Jeg har søkt kombinasjonene av "Berserk" og Sjur Mørdre, Lars Monsen, Erling Kagge, Tormod Granheim, Vegard Ulvang, Ralph Høibakk, Stein P AasheimRune Gjeldnes, Cecilie Skog, Liv Arnesen, Jon Gangdal, Jarle Traa og Monica Kristensen uten å finne spor av engasjement. Flere av disse har mistet nære venner eller egne kroppsdeler i realisering av deres turer, så det ville være interessant og verdifullt med deres refleksjoner, men hverken på deres hjemmesider, blogger eller i forum kommer opp noe som helst.

Et par stykker har blitt kontaktet av journalister. Da må man jo svare, men det kan se ut som om spørsmålstillingen kun la opp til å vurdere sannsynligheten for at Berserk tross alt skulle klare seg. En annen mulighet er at de er redd å gjøre seg upopulære ved å si hva de mener.
Si meg ... har disse sterke karakterene vært for lenge aleine? Har de ikke lyst til å skrike ut en eller annen sterk oppfatning, slik jeg nå har gjort i en serie blogginnlegg? Disse ekspedisjonistene vet jo hva dette dreier seg om, for de har selv vært i liknende kriser og de er dermed de eneste vi har som faktisk kan gi oss en forståelse for Andhøys indre verden. Vi trenger dem nå, for å fatte hvordan ulykken kunne skje og for å kunne vurdere om Berserkene er en tapper gjeng anarkistiske vikinger eller bare noen ansvarsløse adrenalinjunkies. Ikke minst trenger vi deres kunnskap for å redusere faren for at noe liknende skjer i fremtiden.

Hele gjengen har utgitt bøker om bragdene sine, så tausheten kan ikke skyldes at de ikke er skriveføre. Er de da redd for å kaste stein i glasshus, slik noen korrekt har påpekt jeg driver med? Har de et snev av dårlig samvittighet for ulykker de har vært med på, eller nestenulykker de aldri har fortalt om? Føler de en slags misforstått kollegial "gentlemans agreement" om ikke å hakke på hverandre? Det skapte jo masse spetakkel den gang Gangdal kritiserte klatremåten til Traa, som nesten omkom på Everest. Da kom Aasheim ut av naustet og forsvarte Traa, og vi fikk en flott debatt mellom folk som faktisk har peiling, ikke bare sentimentalister og forståsegpåere, slik det er nå. Aasheim har endog tråkket til med ironi, men det var ikke så heldig...

I foreløpig mangel på ovenstående ekspertise vender jeg meg til Odd Roar Lange. Han hadde nok vært på lista ovenfor, hadde ikke journalistikken tatt ham, men han har nært kjennskap til "bransjen" og skriver meget kunnskapsrikt og interessant i sin blogg: "Vi trenger ikke de ville ekspedisjonene."
    En annen blogg, som jeg har henvist til tidligere, er "Den Afrikanske Farmen", skrevet av en norsk kvinne med en skarp penn i Namibia. I Amundsen og Hjalmar Johansen ser hun på mønsteret i polarhistorien vår og i "Gutta på tur" ser hun på Berserks (u)ansvarlighet. Anbefales.
    Jarle Andhøy har heller ikke spart på blekket i sine blogger. Han beskriver faktisk selv at "Skuta er fullastet langt over lastemerket" og at mannskapet har vokst opp med "McDonalds, Playstation, såpeserier og MTV".
    Vi Menn kan forresten fortelle at Berserk allerede var forsinket ved ankomst Ross-Shelfen, ettersom de hadde fått et tau i propellen underveis fra Christchurch.
    Skip Novac later likevel til å være guruen i denne sammenheng. Han slår utvetydig fast "– Jeg ville aldri reist med en liten seilbåt inn i Ross-havet. Det er for stor risiko."

Men aller helst vil jeg lese tankene til våre eventyrlige seilere og polfarere. Hvor er dere nå?

?
Paul

25 comments:

  1. Bra obsevasjon - jeg deler ditt ønske om at de med peiling kommer mer på banen.

    ReplyDelete
  2. *Applaus*

    (men ikke på grunn av link til egen blogg. Til det sier jeg bare takk).

    Jeg liker dette innlegget veldig godt, Paul. Og jeg hadde som deg gjerne sett at disse folka hadde kommet på banen. VG hadde visstnok (blitt fortalt på telefon) noen uttalelser fra en liten gruppe i år. Bortsett fra islosen (jeg ikke husker navnet på) var de særdeles diplomatiske og forsiktige (slik de ble gjengitt fra Norge).

    ReplyDelete
  3. Eventyrerne er fornuftige nok til ikke å snakke med den ubrukelige norske presse, fører bare til faenskap og har ingenting for seg. Fører bare til at en gjeng nerder sitter og snakker pjatt på internett i grunn....

    ReplyDelete
  4. Det er forresten en fin leder/kommentar i gårsdagens Dagbladet.

    ReplyDelete
  5. Bra og saklig innlegg. Er veldig enig i at det her er et fåtall mennesker som faktisk vet hva dette dreier seg om. Har lurt på det samme selv og gjort de samme søkene selv. Hva synes du forresten om dagens innslag på NRK?

    ReplyDelete
  6. Hmmm ... takk til dere lenger opp, og Oyvmyr ... jeg vet ikke riktig hva jeg skal si om dagens innslag. Jeg synes Andhøy fremstår virkelighetsfjern og nesten tåkete. Jeg fulgte aldri programseriene hans på fjernsyn, men det er vanskelig å se ham som den staute skipperen, slik han fremstår nå. Naturligvis er han tynget av sorg, men han er utrolig dårlig til å uttrykke seg, og det hjelper ham ikke noe særlig. Igjen synes jeg forresten at Ebbesen er veldig mild. Det er som om de skåner Andhøy, og de nevnte jo overhodet ikke guttungen Massie. Jeg finner det også helt underlig at de lar ham komme unna med påstanden at alt gikk som planlagt på isen, når de hadde 1200 kilometer igjen, sent på sesongen.

    Hele saken er rotete, synes jeg. Hadde de tenkt å overvintre, eller ikke? Og hva i all verden kan du gjøre for å forberede deg på nedising? Dessuten, ettersom de hadde så god kontakt med båten, virker det svært merkelig at de ikke vet noe om hvordan den bestemte seg for å takle stormen, ettersom den jo hadde to dager på å forberede den.

    Jeg mener ikke å kverulere i tragedien, men det er virkelig underlig det her. Så sitter han der og insisterer på "faktaene" sine ... nei, spør du meg, virker han mer sjokkskadd nå enn tidligere. Tilgi at jeg sier det. Hva mener du selv?

    ReplyDelete
  7. Jeg har sett innlegget et par ganger og jeg er ikke sikker rett og slett. Om han er i sorg, sjokk eller ydmyk. Det at Massie ikke ble nevn synes jeg egentlig er greit nok. Han bør bør helst forsvares mot seg selv, og har vel ikke så mye å tilføre som Jarle selv ikke kan svare for. Men jeg skulle ønske det var flere som ville kaste litt stein i glasshus. Det er som jeg har sagt tidligere et fåtall mennesker som faktisk kan mene noe fornuftig i denne saken. Men det er så mange detaljer som jeg trur vi aldri vil få svar på. Trur nok det er med på å få saken til å virke litt rotete.

    ReplyDelete
  8. Eventyrerne holder kjeft fordi de vet det liksågodt kunne vært dem selv dette handla om. At Alex ikke sier noe er kanskje fordi han er venn med Jarle???
    At mannen holdt seg på beina under sendinga på Aktuelt viser nettopp ryggrad.
    Han er i dyp sorg og det siste han trenger nå er å bli slakta for hvordan han snakker og hva han sier. Vi som har fulgt seriene hans på skjermen så en annen Jarle enn før, en knust mann. Det er klart han har lært av dette. Han har mista tre gode venner.

    Når det gjelder deg Paul kan man spørre om flere "hendelser" på Færøyene og en aldri så liten seilas til Island. Du sjekker visst ikke alt like nøye du heller... Eller hva?
    Du kan ikke engang skylde på uvitenhet og ungdommelig overmot, for du forteller litt av en historie på hjemmesida di og her på bloggen.
    Markus

    ReplyDelete
  9. Hei Markus

    Det kan godt hende at du har rett, mht til eventyrerne, at de frykter det kunne vært dem selv. Men hvis det er tilfelle, synes jeg de kunne støttet Jarle, nå da han står alene, og sagt akkurat det. Og hvis Alex ikke sier noe fordi han er kompis ... da betyr det jo at han ikke har noe godt å si, hvilket taler for seg selv.

    Jeg ser også en knust mann, og jeg ønsker ikke å spotte eller sparke en som ligger nede. Likevel er det litt annerledes med Jarle. Det er vel kanskje nå vi ser hvem han egentlig er, tenker jeg, men selv i denne situasjonen må han stå for den han var. Når man går ut slik han gjorde, i følge ham selv fullstendig forberedt på døden, så er du nødt til å stå han av når ulykken er ute, ellers er du faktisk ikke den vikingen du hevdet. Og det vil være greit. De fleste ville hatt sympati hvis Jarle tillot seg å bryte sammen og si han har feilvurdert. I det minste vist ydmykhet, men det ser jeg ikke hos ham. Han har kun rett, og alle andre har feil, fordi de ikke lytter til hans fakta.

    Her er det en forskjell på Jarle og meg. Det ble som du vet hasardiøst på Færøyene, hvor det hele tre ganger var kritiske situasjoner. Jeg skammer meg for en av dem og er ikke stolt av de to andre. Eller ... jeg er i ettertid stolt av at jeg klarte meg, men ikke av at jeg gjorde det. Det samme med Biscaya og Tapon del Darien i Panama. Ting utviklet seg utover min evne.

    Du har altså rett, med hensyn til meg, jeg kaster sten i glasshus - det har jeg vedgått for lengst. Det er jo derfor jeg synes jeg forstår så mye av grunnen til at Jarle gjør som han gjør. Men om prinsippet er det samme, er det tross alt forskjell på Rossbukta på tampen av sesongen og Færøyene midt på sommeren. Jeg har forresten sjelden geografiske mål eller planlagt rute på mine turer. De har alle utviklet seg etter forholdene, noen blir lengre og noen kortere enn tenkt. Jeg liker den type frihet, og tror også at det reduserer risikoen - i tillegg til at reisen blir bedre av det. Så noe er likt - og noe er forskjellig.

    Nå er det meste trist i Jarles verden, og jeg håper at de neste ukene vil endre mitt inntrykk av ham. Kanskje ville det beste vært om han ikke hadde holdt seg på beina i den sendingen. Tatt en Northug. Da hadde jeg forstått ham bedre.

    Paul

    ReplyDelete
  10. Å grine på riksdekkende tv er noe de fleste prøver å unngå. Jeg så en mann som ikke fridde til verken medlidenhet eller sympati, men fokuserte på familiene til de tre som mest sannsynlig har omkommet. Det betyr ikke at mannen ikke har følelser. Du vil gjerne se det på skjermen. Jeg så det og det gjorde mange med meg. NRK har mottatt en haug med klager på intervjuet. Sorgreaksjoner er ulike fra person til person og har mange faser. Det eneste han har sagt er at han ikke sover. Det er helt normalt i en slik situasjon. Gi mannen litt tid og han vil etterhvert fortelle og svare på det han kan. Å gi han skylda for de andres død, slik endel insinuerer, er for drøyt. Alle om bord visste hva de gjorde og var mer enn kompetente seilere. Man drar ikke til Rosshavet på impuls eller (litt flåsete nå :))...de visste godt at de ikke befant seg i en liten hjemmesnekra jolle under "ta sjansen" i Kollen-dammen...
    Når det gjelder tausheten fra kanskje spesielt Alex så vet vi ingenting om hva som foregår privat. Regner med at de ble "rista sammen" om bord i Berserk i sin tid. Alex vet nok også det meste om pressen etter mange år i rampelyset selv. Det øyeblikket ting sies i det offentlige rom brukes det også for alt det er verdt - snakker om kryssklipping, utdrag og at det du har sagt brukes i sammenhenger du ikke har gitt din godkjenning til.

    Når det gjelder deg regner jeg med at du har "Jarle" i bakhodet på neste tur.
    Når det kommer til planlegging vet jeg ikke om "ingen planer" er noe bedre enn "mangelfull planlegging".
    Markus

    ReplyDelete
  11. Vel, det kan vel kanskje ha seg slik Paul at de andre eventyrerene ikke følger bloggen din ?

    Lars Monsen hadde nettprat på Aftenposten i går blir det vel nå, og der ble han spurt direkte om Berserk. Jeg limer bare inn svaret til Monsen, så kan du heller lese hele nettpraten her: http://www.aftenposten.no/nettprat/article4056399.ece

    Svaret til Monsen:
    "Jeg har opplevd så mange negative ting med norsk media at jeg ikke stoler et eneste sekund på det jeg leser, og jeg spør meg selv "hva er det journalisten vil her?". Vinklingen er ofte styrt mot blod, tårer, dramatikk, alt som kan skape følelser og selge avisen. Når det gjelder Berserk, så tenker jeg først og fremst på en gruppe modige eventyrere som har mot til å bryte med det tradsjonelle A4-livet, gå etter drømmen i stedet for bare å prate om det. Vi bør være stolte av å ha folk som Jarle Andhøy & co! Selvsagt er det risiko, og denne gangen gikk det galt for tre av gutta. De visste hva de gikk til, og jeg er sikker på at de ikke ville levd et annerledes liv. Alle unntatt 18-åringen (han var trygt i land på isen) var erfarne, dyktige folk som hadde mange store eventyr bak seg, ikke minst kaptein Andhøy selv. Båten hadde så vidt jeg vet tidligere bl.a seilt gjennom Nordvestpassasjen, og klart det med glans. Jeg velger å se det store bildet her -- takk for at det finnes folk som dem!"

    Jeg regner med at det er Aktuelt dere referer til lenger oppe i bloggen, og jeg blir fascinert av å se hvor forskjellig ting oppleves.

    Og som jeg skrev på Berserk sin profil på Facebook etter å ha sett Aktuelt:

    "Ja, der forsvant i sannhet mye av min tidligere sympati for Ole Torp. Respektløst, taktløst og sluttkommentaren vil jeg ikke en gang kommentere. Jeg har i lengre tid vært forundret over at en god del mennesker kan stå oppreist basert på total mangel på ryggrad. Jeg har konkludert med at den eneste grunnen til at de klarer å stå oppreist er særdeles tykk hud.

    Jarle Andhøy har ryggrad - og det er mulig det høres flåsete ut, men jeg fornemmet en indre stolthet av å se denne unge og prøvede mannen når han besvarte alle spørmål rakrygget og med et blikk som ikke vek for hverken "kjendiser" eller "forståsegpåere"

    All respekt fra min side til Jarle Andhøy, mannskap og Berserk - og i min sikkert naive verden for de fleste, er mannskapet fortsatt savnet inntil jeg får se vrakgods eller et sonar avtrykk av Berserk på bunnen.

    Jeg vet at NRK har mottatt mange "klager" på det programmet, og ja jeg er avsender av en av dem.

    Jeg vet også at det ikke finnes en riktig side og en gal side, men basert på dine meninger, betraktninger og ytringer om Jarle Andhøy og Berserk er vi to i det minste på de to ytterpunktene.

    Jeg er derfor i det minste glad for at den siden du representerer er marginal.

    ReplyDelete
  12. OK, OK ... vi har forskjellig syn på det her, og det er helt greit. Vi vektlegger som du sier helt forskjellige ting når vi tolker nyhetene vi har fått, og det er interessant. Jeg uttrykker meg bastant, men står inne for det jeg har skrevet. Etter hva jeg ser i avisenes kommentarspalter har du rett i at jeg er marginal, men det kan også tenkes at det er Andhøys tilhengere som oftest kommer med bidrag der. Det spiller egentlig ingen rolle. Jeg leste svarene til Monsen, og synes han svarer bra, selv om jeg ikke deler hans syn på Berserk. Det er likevel godt å se at han tar Jarle til forsvar.

    Men dere skal ha takk for at dere har tatt til motmæle her. Uansett hvilken av ytterlighetene vi befinner oss på, springer vel dette engasjementet vårt ut fra en sterk eventyrtrang - det å slippe løs fantasien og legge det trygge samfunnet bak oss. Som Markus nevener i avslutningen, så vi Berserk være et varselskilt i bakhodet på mange i fremtiden. Jeg har noen slike påminnere, blant annet en god seiler på Færøyene, Henk. Han er pensjonert Nederlender og bor alene i sin lille seilbåt. Han hadde store problemer mellom Vestmannaeyjar og Thorshavn, og jeg hadde også hatt mine problemer når vi senere satt og snakket sammen. "You never HAVE to go," var hans læresetning, som han selv hadde brutt da han la la fra havn vel vitende om et lavtrykk som nesten gjorde ende på ham. Setningen kom fra en situasjon hvor en nær venn av ham hadde lagt ut på havet fordi han "måtte" rekke en avtale. Han omkom på turen. Henk mener at det alltid er et alternativ til å utfordre uforsvarligheten. Vi MÅ ikke.

    Norge, vår kultur og vår rikdom gir oss fabelaktige muligheter. Det er bare opp til oss. Alle kan ta pauser fra "A4-tilværelsen" - og jeg tror at stadig flere kommer til å velge den helt vekk. Så la oss nå først og fremst se på oss selv og gjøre det beste ut av tilværelsen og mulighetene vi har. Uansett hvor forsiktige vi er, risikerer vi uansett hver dag å miste livet - kunsten er å finne sin egen gylne middelvei.

    Ha en god helg!
    Paul

    ReplyDelete
  13. Så enig, så enig - god helg til deg også !

    ReplyDelete
  14. Jeg liker Henk, Paul. Han høres ut som en kar med solid livserfaring og visdom. You never HAVE to go er en god leveregel de aller fleste av oss kan ha god bruk for, enten vi lever A4-liv eller ikke.

    Og vi HAR muligheter til å ta pauser fra A4-livet. Sånn sett er vi priviligerte. Og jeg tror at det heller er våre egne, mentale sperrer som hindrer oss i å realisere drømmene våre, enn restriksjonene vi blir pålagt av overformynderiet.

    ReplyDelete
  15. http://www.sail-world.com/Europe/Andhoy-refutes-Berserk-criticism:-She-was-my-little-floating-tank./81283

    ReplyDelete
  16. Hva er et A4 liv? Noe kjedelig og grått?
    Jeg er gift, har tre barn, stasjonsvogn, bikkje og lånehytte på Beitostølen. Er jeg A4? Kjedelig?
    Er det A4 å ha fast årsinntekt og håndballtrening på tirsdager?

    Jobber fulltid som narkosesykepleier. Ikke en dag er lik den neste og dramatikk får jeg mer enn nok av i hverdagen. Jeg lever nær døden og vet man ikke trenger å dra til "verdens ende" for å realisere drømmer. Det er det mange som gjør i sine vanlige liv.

    Flere her bruker A4 nærmest som skjellsord, fremstiller dette med en negativitet jeg ikke forstår. Som om A4 kun handler om fastlåste mønstre, tvangstrøyer og, som Silje skriver, overformynderiet.

    På dødsleiet fokuserer pasientene på livet og kjærligheten. Opptatt av de de er glad i. At de aldri besteg Everest viser seg å være fullstendig uvesentlig når de "gjør opp status".

    Vennlig hilsen Anja

    ReplyDelete
  17. Anja!

    I ett eller annet svar her for nylig, definerte jeg ordet "helt" til å passe bedre til bl.a. sykepleiere enn eventyrere. Og kanskje har det gått inflasjon i bruken av ordet "A4". For meg betyr A4-tilværelsen å leve et liv hvor du tilpasser deg andre mer enn å leve ut kvalitetene og drømmene du har i deg. Jeg er kanskje litt farget av alle henvendelsene jeg får fra folk som drømmer om reiser, uten å realisere dem. De mener seg fanget av dette standardiserte livet. En generalisering på bakgrunn av dette leder til et fastfryst bilde av kjernefamilien med collie og stasjonsvogn.
    Lønnsslipp og ekteskapskontrakt gir faste rammer, og det betyr en trygghet som mange ikke vil gi avkall på. Trygghet er ekstremt viktig for alle, både materielt og åndelig, og den kan være konstruktiv eller destruktiv. Selvfølgelig behøver den ikke være et fengsel, for trygghet kan også kan gi overskudd til å dele sin energi og omsorg med pasienter i en institusjon, eller lære ungene sine å sove i snøhule i vinterferien.
    For mitt vedkommende foretrekker jeg å leve hva du kan kalle et litt uvanlig liv (så dropper vi den A4-etiketten). Egenlig er det bare småting som skiller meg fra hvermannsen, men jeg har gjort noen valg annerledes enn de fleste, ut i fra at min største lidenskap er å være underveis på reise.

    Så godeste Anja, for tre år siden hadde jeg selv bruk for en narkosesykepleier, på Ullevål Sykehus. Hvis dere har en fangruppe på FB så melder jeg meg inn i umiddelbart, jeg beundrer dere og er evig takknemlig for hvordan jeg ble lappet og skrudd sammen! Jeg er glad for at du gjorde meg oppmerksom på at tonen her har blitt noe bråkjekk, og jeg vil understreke at det ikke er meningen. Det siste avsnittet i "En Berserks Død" sier vel litt om at jeg også setter kjærligheten øverst.

    en klem til deg og alle andre sykepleiere
    (min var svensk, mannlig!)
    Paul

    Of Silje ...

    ... takk for linken ... det var som søren. Jeg oppfordrer alle andre som har deltatt i debatten her, å lese hele den artikkelen, så trekker jeg inn årene en stund. Her gjentar jeg linken:

    http://www.sail-world.com/Europe/Andhoy-refutes-Berserk-criticism:-She-was-my-little-floating-tank./81283

    I den grad jeg var frustrert før, så er jeg det i hvert fall nå. Ekspertene i sydhavet lyver altså, om Berserk? Og turen til polen gikk kjempefint, men de hadde allerede snudd? Nå vil jeg helt ærlig slutte å mene noe en stund, jeg håper bare at så mye som mulig blir bragt for dagen, for sannheten fortjener å bli kjent.

    Paul

    ReplyDelete
  18. *Ler*

    My thoughts exactly, Paul. Jeg tenkte også at nå er det på tide å trekke inn årene.

    Men til Anja vil jeg si:
    TUSEN TAKK for en viktig kommentar. For hva er det som skjer i Norge for tiden? Hvor kommer all 'dissing' av et helt normalt, norsk liv fra? Jeg har skrevet en og annen forsvarstale for A4. Uten at jeg helt vet hva som regnes inn under rammene, og hva som eventuelt faller på utsiden.

    Har en del av den norske befolkningen en form for kollektiv eksistensiell krise?

    Og bryter de faktisk med det mønstret de hetser? Eller bare roper og klager de litt innimellom?

    Det er A4'erne (hvem de nå enn er) som holder skuta Norge på rett kurs. Det er langt på vei de som bygger nasjonen, og tar vare på de verdiene de aller fleste av oss setter pris på. Og det skal man ikke kimse av.

    ReplyDelete
  19. Hmmm, Jarle Andhøy har jo sagt det helt siden Skip Novak gjorde sin entre i saken at han aldri har tatt kontakt med ham, samt at han ikke fatter hvor denne personen har fått sin informasjon fra når det gjelder selve ekspedisjonen.

    Trodde seriøst at du pløyde nettet mer og var skikkelig oppdatert på alt som har med Berserk og Jarle Andhøy å gjøre når du er så bastant som du er og ikke minst står for det. ;-)

    Det er så mye med denne saken som jeg ikke får til å henge på greip, og jeg har vel en fornemmelse om at det fortsatt kan komme nye opplysninger og til og med kanskje gledelige selv om dagene går raskt ?

    Det er uansett et mysterium, og en båt skal ikke kunne gå ned uten vrakgods i det hele tatt. Det er bare så alt for usannsynlig. Jarle Andhøy uttalte på et tidlig tidspunkt at de kunne være på vei til Sør Amerika, men som han sier så holder han seg til fakta - at nødpeilesenderen har blitt fyrt er negativt, at nødflåten er funnet er negativt, at det ikke er funnet vrakgods er positivt og man kan basert på dette ikke kan konkludere at båten faktisk har gått ned - men, jeg opplever vel at han mer og mer innser at båten faktisk kan ha gått ned med tap av tre liv, selv om han ikke fatter hvordan det kan ha skjedd.

    ReplyDelete
  20. Det pågår forresten en interessant debatt på båtplassen om eventyret vs. A4-livet for tiden. Vi fant ut at det var mer konstruktivt og givede en å diskutere gutta på tur

    http://baatplassen.no/i/topic/77965-eventyret-eller-a4-livet/page__st__20__gopid__1107224#entry1107224

    ReplyDelete
  21. Hva vil det si å leve et innholdsrikt og meningsfyllt liv?

    Jeg synes bittesmå og enorme drømmer er like viktige, men har erfart at små drømmer kan bety mer enn de store...
    At jeg lever mitt liv slik jeg gjør betyr ikke at jeg "blir ved min lest" eller har sluttet å tenke selvstendige tanker.
    At mange finner hverandre i kattejammer Silje skyldes kanskje at vi har det for godt...
    - utenpå.

    Når jeg kommer hjem fra kveldsvakt vet jeg at eldstemann slukker lyset når han hører nøkkelen i døra. Han får ikke sove før jeg er hjemme. Jeg pakker dynen godt rundt alle tre, stryker dem over kinnet.
    På kjøkkenet møtes jeg av varme øyne og sterke mannshender legger seg varsomt rundt ansiktet mitt. "Tøff dag?"
    Han ser skyggen i øynene mine. Han vet instinktivt når det har skjedd noe spesielt. Ser at det gjør vondt.
    Han skjenker to glass rødvin.

    Anja

    ReplyDelete
  22. Hei Silje,
    Jeg tror det er en god idé å se hvem som "roper og klager" i sutrekoret. Eller kanskje ta høyde for hvor stor prosent av befolkningen de faktisk utgjør? Eller om klagingen er seriøst ment?
    Vi må bestemme oss for om vi gidder å høre på syterne. De drar oss jo ned i negative baner.
    Folk flest har det godt - uansett hvilken vei de velger.
    Vi bor i et land med uante muligheter og hva man får ut av det er opp til hver enkelt.

    Og Paul...
    "For meg betyr A4-tilværelsen å leve et liv hvor du tilpasser deg andre mer enn å leve ut kvalitetene og drømmene du har i deg."
    Tror du ikke dette kan kombineres med fler enn deg selv? Sammen, mener jeg.
    Blir litt trist, for å si det sånn.

    Og en annen ting...Obdy,
    Jeg håper også at skuta mirakuløst dukker opp. Det er mange løse tråder her og tror Andhøy, uten håndfaste bevis, aldri kommer til å erkjenne at de døde på havet. Mange med han vil sette merkelappen "savnet" på Berserk.

    Markus

    ReplyDelete
  23. Hei alle!

    Jeg har tatt toget til Bodø, den gamle hurtigruta over fjorden, sovet i en grotte og sitter nå på bryggekanten i Henningsvær - så jeg har ikke fått svart dere eller deltatt i andre debatter enn de som løper inni hodet mitt ;o).

    Markus har et poeng i at mange "syter useriøst". Faktisk er mitt standard svar når noen sier at de er misunnelig på mine reiser eller på min livsstil, rett og slett: "Du lyver". Det er nemlig slik at de aller fleste ønsker barn og familie, og at de rammebetingelsene, gledene og utfordringene det gir, for de fleste resulterer i en fast og trygg tilværelse. Slik vil de fleste ha det, og det er ikke merkelig. Blant disse finnes også opplevelseshungrige og annerledestenkende, og de tilfredsstiller i mange tilfeller disse behovene på sin måte. Det har vi mange muligheter for.

    Du skrev veldig vakkert om kjærligheten i familien din, Anja, noe som naturligvis fyller livet med mening, og viser at selvrealisering i ditt tilfelle kan deles med andre. For de fleste er det nettopp målet, det å finne en å dele drømmer og livskvalitet med. Til Markus må jeg imidlertid svare et tja til hvorvidt det er mulig i mitt tilfelle. Jeg er glad og takknemlig for det livet jeg har, uten å ha et sterkt behov for en partner. Likevel antar jeg at tilværelsen nok ville være enda bedre, dersom jeg hadde én - men hvem i all verden skulle det være?

    :o)
    Paul

    ReplyDelete
  24. Jeg har motsatt opplevelse der også Paul. Jeg passerte nesten 40 før jeg ble far for første og mest sannsynlig eneste gang, men så giftet jeg meg til tre stebarn også da. Så ja, her er det sjuseter og full pakke.

    Jeg har levd livet og reist en god del og ble til stadighet møtt med at jeg helt klart ikke visste hva jeg gikk glipp av ved å ikke ha barn. Dette var selvfølgelig uttalelser fra mennesker med barn. Jeg pleide å svare at jeg ikke kunne uttale meg om barn, antok at jeg var den fødte onkel, men følte at de var "misunnelige" på min frihet til å gjøre hva jeg ønsket når jeg ønsket. Det argumentet ble bestandig kjempet mot med nebb og klør.

    Etter å ha vært far i snart to og et halvt år selv vet jeg at jeg hadde rett. Det er helt fantastisk å være far, følge den vanvittige utviklingen og jeg nyter nesten hvert sekund - man skal da være ærlig ! Men å kjenne hvordan man på sett og hvis blir kneblet i forhold til det livet man var vant til, og om ikke alle reiser like mye så er nok frihetsfølelsen mye av den samme, så er det nok for veldig mange en traumatisk opplevelse - og man vet at den varer lenge.

    Så i min verden går det egentlig ikke an å sette den ene opp mot den andre - de er likeverdige og jeg unner ethvert menneske å oppleve begge !

    De fleste gjør jo da også det. Noen reiser litt fra seg som meg før de får barn, andre reiser når sånne som meg fortsatt har barn å ta vare på.

    Det er reisen som er viktig. Opplevelsen man kjenner i seg selv, opplevelsen av seg selv, innsikt og erkjennelse. De fleste trenger ikke ekstreme opplevelser for det, men noen gjør.

    Uansett synes jeg dette visdomsordet er meget bra og dekkende for den dualiteten vi var inne på nå: "To know the whole world is nothing when compared to knowing your own inner mystery of life" - Osho

    ReplyDelete
  25. Man trenger ikke å reise langt eller være borte lenge... Det er øyeblikkene som er viktige og som alle burde bli flinkere til å verdsette. Lykke kommer i små porsjoner og selvinnsikt skapes i relasjon til og i samspill med mennesker som kjenner en godt.
    Anja

    ReplyDelete