Svensk Naturbruk

Jeg er ingen ekspert på disse sakene, men nå har jeg syklet forbi uendelig mye av samme sorgen. Det er flatehugst over en lav sko, hele åskammer og voldsomme områder er renset for trær uten at jeg ser spor av gjenplantning, selv om folk påstår at det er påbudt ved lov. Vel, litt er det jo, men ikke mer enn at det er vanskelig å skille fra det som etterhvert vokser opp naturlig, og slett ikke sett i forhold til hvor mye som hugges, etter hva jeg kan se.

Noe jeg ikke har sett før, er at trærne rives opp med rot, som kappes av og ligger igjen som i en krigssone. Det likner Verdun. Eller Amazonas på en dårlig dag.



Det synes faktisk som om svenskene har et helt annet syn på dette med natur en vi nordmenn har. Svensker er atskillig mer urbane, det er mitt inntrykk. Hva som skjer med skogen, som de likevel ikke bruker til noe, er ikke så farlig. De går jo ikke på ski og går ikke turer om sommeren.

Området jeg syklet gjennom i Jämtland minnet meg litt om Canada. Det var store avstander, en del forfalne biler og gårder, men også sentra som åpenbart retter seg mot turisme. "Villmarksopplevelser" er sikkert eksotisk for en stockholmare noen dager, når det meste er tilrettelagt. Hyttene jeg passerer har derimot vært veldig lite brukt i vinter, og det ryker sjelden fra skorsteinene. Jeg spør meg faktisk om ikke det ville vært like greit om de gav oss tilbake hele Härjedalen, dog må vi sette betingelse for at  de moderer den perverse snøscooterbruken sin. De har lov til å kjøre over alt. Det er helt utrolig for en nordmann.

At to nasjoner med en så lang felles grense kan være så forskjellige, er meg en gåte. Sverige er jo - iflg artikler jeg ikke kan henvise til her og nå - langt bedre enn Norge på miljøtenkning og arbeid for  redusere drivstoffgasser. Der er de helt supre. De har også gledelig mye økologiske matvarer og "gårdsbutikker" som selger lokalt produserte saker. Altså langt bedre enn oss.

Et solnedgangsmøte ...

La meg tilføtye at jeg møtte en syklist i går. Ann-Mari. Jeg stoppet naturligvis, for slikt skjer ikke hver dag her i Sveriges innland. Folk er superlate. Kjære Ann-Mari var enig med meg, og skjønner heller ikke hvorfor det ikke er flere som sykler. Hun hadde dagen før til og med gått på ski litt lenger opp, noe svenskene generelt sluttet med da snøscooteren ble oppfunnet. Jeg forsøkte å overbevise henne om at hun egentlig er norsk. Det ble helt romantisk, der våre sykler stod og buttet i hverandre i solnedgangen. Godt at hun ikke tenkte på invitere meg hjem - det kunne være at jeg ikke kom lenger. Dog, som jeg også gav uttrykk til for henne, kan det ha vært den svært heldige belysningen som gjorde henne så vakker ...

... hvis du leser dette, kjære Ann Mari - vit at du alltid er velkommen til Oslo!!!

:o)

God reise ...

Cykla i Dalarna

Den eneste jeg har tatt igjen ... jeg reddet et liv!

Tja. Er det egentlig så lurt? Her er det skog og atter skog. Små bosetninger er preget av enten forfall eller perfekt vedlikehold, og vitner om at folk gir opp og flytter, mens andre ruster opp feriehjem og fritidsboliger. En hel del av dem som er her noen dager i året, kommer fra Norge, og uansett hvor de nå befinner seg, er de ikke her.
    På en lang øde strekning med snø i begge grøftekanter kom jeg forbi en annen veifarende. Hadde jeg ikke tatt affære, hadde han nok vært like flat som en av sine artsfrender jeg passerte for et par dager siden. Flat som papp.

Vi er totalt midt i Sverige her.

NAM!

Ettersom jeg beveger meg nordover blir det etter et par dager gradvis mer folk, og jeg merker litt mer optimisme.     Jeg stopper på et lite museum i Härjedalen, hvor de reklamerer med å ha verdens eldste bunad. Det er nesten sant. Stoffet ble funnet i kirka her i bygden, men er nå på museum i Östersund, hvis jeg forstår dem rett. Sikkert er det at vaflene til Frank i seg selv er vel verdt besøket. For ikke å si ham selv, en virkelig koselig gubbe, som kan fortelle at det er like før alderssnittet passerer innbyggertallet her i bygda. Det er 72 personer igjen...

En godt skiltet...

... kopi!

Jeg har møtt veldig gode folk så langt, og sovet hos flere som har vært svært interessante. De jeg skrev om sist, som hadde Wi-Fi og lurte på hvor jeg fikk dusje, var virkelig koselige neste dag. Det var nesten vanskelig å komme videre, for vi snakket om både distriktspolitikk og eventyrlyst. De hadde, som flere jeg har møtt, valgt å flytte ut i distriktene - i glesbygden.

En av mine bedre netter så langt.

Godt med gode mennesker!

Natten etter fikk jeg min egen hytte (igjen) hos et herlig par som også har brutt med mer sentrale strøk. Her har de hester, og den ene hoppa har nå gått noen dager på overtid, så det var like før jeg ble vekket til hestefødsel. Min vertinne hadde streng beskjed om å vekke meg først, og unnfange siden... men det ble dessverre ikke noe av.

Været har ikke vært det helt store hittil og jeg er sår i rumpa. Du skjønner ikke helt hva det er å være plaget i baken før du gleder deg til oppoverbakker hvor du kan stå å trå. Når det er sagt, føler jeg faktisk at det nå går noe bedre å stå å trå. Det hadde jeg ikke ventet så raskt.

Med "smalband" och "messmör" - herlige folk.

Jeg må også nevne Sykkelreparatør Andersson. Selvfølgelig må jeg det. Ettersom jeg hadde montert et dekk feil, og fått en dramatisk slitasje som hvert øyeblikk truet med å sende meg med et smell ut av veien, hadde jeg spurt meg for etter sykkelbutikker. "I Vigge finns en reparatör," hadde jeg fått høre de siste 100 kilometer før jeg ankom. Da viste det seg at de ikke hadde min dimensjon, så jeg måtte humpe meg videre til Östersund, hvor jeg sitter nå. Men gutta var vel verdt den lille omveien. Det ble hardbrød med "messmør" - likner på prim, men med smak av vanilje iblandet. Svenskene har så mye konstigt. Og smiler.

Det gjør jeg også - for nå skal det visst bli mindre regn - og nytt dekk er montert.


God reise!

Dagene i Norge...

Det har sluttet å snø, så jeg må komme meg avgårde, men her har du noen dagboksider, klikk og de blir store ...

Og folk jeg har møtt hitil, har vært virkelig koselige, jeg har flere gode samtaler hver dag, og skjønner bedre enn n oensinne at sykkel er det som skal til for å kontakt med folk. Alt fra en herlig bestemor med hvite krøller som gav meg vann, til et vidunderlig par som lot meg sove i deres hytte bak huset. Superluksus. Bare i en grend var forholdene snåle ... tre sa nei, den ene henviste til hva naboene ville si, om jeg sov i hagen der. Så joda - lokale forhold varierer... :o)

Jeg vil dessuten takke Rusken, dersom det er deres fortjeneste at norske grøftekanter er så gullende rene. Det er en fryd å sykle langs riksveiene når trafikantene tar så bra hensyn som de gjør, og alt er rent og pent...

Her er noen flere inntrykk:

Amfibi er med på turen, og likte tilhengeren min...

Herlig me litt sol, den varte fra Nybergsund...

...til opp neste bakke, hvor jeg "tok igjen" Trysil Sykkelklubb...  :o)

Hjemmebakt knekkebrød ned i pose til meg. Supersnadder!

Du sover ikke bedre enn med vann på tre kanter!

God reise!

Stålanda i Dalarna!

La meg introdusere væranda mi. Ikke veranda og ikke værhane, men væranda. Han er skikkelig optimist, smiler alltid og ser alltid framover. I tillegg til aldri å beklage seg over situasjonen, forteller den mye om været, slik det fremgår av bildet. Når halve siden av anda er dekket av snø, har det snødd om natta. Så nå vet jeg det, i den grad det ikke gikk opp for meg da jeg våknet i morges:


 Slik er det av og til å være på sykkeltur. Jeg sitter i teltet nå, og forsøker å se hvor effektivt det lar seg gjøre å opprettholde denne bloggen. Batteriene på Mac'en holder i massevis til en real oppdatering, med litt bildekorrigeringer. Problemet med sistnevnte er, at jeg når jeg må sitte inne i teltet har gult og rødt lys rundt meg, hvilket gjør fargekorrigeringer til rene gjetningen. I tillegg reduserer jeg lyset på skjermen, hvilket bidrar til et middelmådig resultat.
    Når det er sagt, var det jo griseflaks at Stockholmeren som bor i kåken på bildet har innstallert en temmelig heftig WI-FI, slik at jeg nå surfer på hans nett. En hyggelig kar, som lurte på hvordan jeg får dusja, når jeg bor på denne måten. Jeg ble faktisk litt paff, og hadde lyst til å fortelle at de tre siste stedene jeg har campet på norskk side av grensen, har alle mine verter tilbudt meg dusj. Så jeg er faktisk ganske ren.
    Jeg skal se om jeg kan slenge inn en bloggpost til, med noen dagbokting for de som er interessert, og så er det altså med dette et faktum. Jeg og Stålanden er på tur. Det er sant ... jeg synes at sykkelen, som er av stål, og derfor kunne fått navnet Ståle, bør kunne bli såpass god venn med væranda at vi kan slå sammen navnet, og oppkalle farkosten etter selveste: STÅLANDA!

Hva annet må jeg nevne i slangen, bortsett fra at jeg har krysset grensen? Kanskje at jeg tror jeg så ulvespor ved et par anledninger i Trysil. Store var de, langt fra hus, og krysset bare veien... Og jakt og skau er viktig, det fremgår av dekoren på hytteveggene. Det er jo nesten ikke hus her i Sverige, mye ser forlatt ut, og noe er skikkelig flott oppusset - og da gjerne eid av pengesterke nordmenn. Merkelige greier. Jeg regner med å treffe flere folk og gruble videre, så skal dere senere få mitt syn på Dalsland, eller hva det heter her. Dalarna, var det kanskje ... ?!?

Gode naboer!

Slik skal en trofévegg se ut i Dalarna.

PS: Som alltid: trykk på bildene - da blir de større.


God reise!

Mr. Pløhn...

Mr. Pløhn ... I presume.

For litt tid tilbake skrev jeg i "Vårløsning" at en trivelig kar hadde invitert meg til overnatting i Levanger. Jeg har skrevet litt med karen, og har nå tatt meg tid til å kikke på bloggen hans. Fra første side fikk han smilet fram hos meg. Hvis du er i tvil om du skal på sykkeltur i sommer, så anbefaler jeg på det varmeste at du tar en kikk på det han skriver om hans første langtur på sykkel - etter 15 år uten en tohjuling. Den varte åtte timer før kreftene ebbet ut og smertene overvant entusiasmen. Så har han foretatt en veldig dyr sykkeltur sørover fra Kirkenes, som for det meste foregikk på Hurtigruta. Pluss mange andre, alle i Norge, og de fleste langs Kystriksveien. Hjemmesiden hans har også nyttige tips og råd, både for den som tror han har peiling og for alle dere andre...

Så herr Pløhn er herved anbefalt som inspirator, spesielt om du vurderer å sikte forhjulet mot en av verdens vakreste sykkelturer - Kystriksveien, som han igjen skal sykle i sommer. Kanskje treffes vi der, han og kona på vei nordover, og jeg sørover. Jeg håper det, for denne karen er nødt til å være svært trivelig, ikke bare utifra hans varme invitasjon, men fordi han omtaler turene sine som han gjør.

En annen ting ... denne Pløhn er ikke spesielt opptatt av å fremheve sitt eget utseende. Dersom du leser dette, Pløhn, må du gjerne bekrefte at bildet ovenfor faktisk er av deg, eller sende meg en mer korrekt gjengivelse, så jeg får illustrert innlegget litt presist...  :o)

God tur!

Merkesnobberi

Ja, da har det skjedd. Jeg har blitt en jålekopp. Bedriften Broderi og Laser Eksperten - i sannhet et underlig navn på en virksomhet - åpenbarte seg som et Disneyland av muligheter for profilering. Det er jo behov for å signalisere at jeg skal på tur for Boreal Transport i år, og når man ført er i gang, mener jeg det høver bra å markere at ingen ringere enn Pauls Planet er underveis.

Torbjørn Heggeblom anbefales sterkt!

Røde jakker og t-skjorter skal dekoreres med logoene våre, de røde sykkelveskene har fått en kledelig dekor og en "B" skal dingle på vimpelen bak tralla. Det høres kanskje overkill ut, men jeg tror dette blir fint. Heldigvis er hovedfargen rødt og hvitt i alt sammen, så den finstemte estetikken balanseres elegant mot kapitalkreftenes harde krav. Jeg må takke Torbjørn Heggeblom for kanon service, drøy tålmodighet og overbærenhet for innsats utenfor arbeidstiden. Han har riktignok jobbet på denne plassen i 15 år, men aldri har han pynta på så fine røde sykkelbager...

Jeg benyttet sjansen til å teste ut kompakt-kameraet som er anskaffet for turen, en Canon G1 X. Den filmer i HD og er redigert på Premiere Pro. Kjapt og gæli. Artig å forsøke. Snurr film!

Kalender og Kart

Planlegningen fortsetter. Jeg har skisset opp strekninger og omtrentlige tider for årets tur, og lagt det ut under siden "Dato" her i bloggen. Denne oversikten kommer til å bli oppdatert ettersom reisen utfolder seg, så du vil alltid vite hvordan jeg ligger an.

Et annet veritabelt fremskritt er at jeg har fått mine egne to PP'er oppe på fanen i nettleseren din. Det var slett ikke så vanskelig, viste det seg. Hvis du har din egen blogg her i blogspot bør du gjøre det samme. Jeg håper i hvert fall at mitt lille "favicon" faller i smak.

Det er ikke stort mer å si i dag. Leiligheten min likner et bomba horehus, med sykkel, klær og teknologisk krimskrams over alt. Her den siste tiden forsøker jeg å rekke litt for mye, både sosialt og redigeringsmessig. Heldigvis har jeg funnet verdens beste leieboer, så plantene mine har en fair sjanse for å overleve mitt fravær.

Du kan regne med noen slike korte oppdateringer før jeg kommer meg avgårde. Det er en morsom, men travel tid.


det skal bli en god reise