Pauls Kairo

Kairo er en port i muren mellom historier, religioner og politiske system, mellom øst og vest. Byen rommer opp mot 20 000 000 mennesker. 1 000 000 av dem bor på en gravplass. De har verdens mest fabelaktige og tidløse byggverk. Arkitekturen er faraonisk, ottomansk, islamsk og europeisk. De har revolusjon, latter, kunst, shisha og glade taxisjåfører - men få lommetyver, lite nedbør og ingenting imot en god diskusjon.
    Tro det eller ei, men Kairo er en by å føle seg vel tilpass i. Det tar en uke, så er du avhengig, og vil alltid lengte tilbake.

Jeg har fått spørsmål om mine beste reisemål. En slik vurdering blir som å sammenlikne blomster eller kvinner, altså umulig og urettferdig. Men dersom Kairo var en blomst, tror jeg hun må være ringblomsten, med utallige kronblad. Ikke den mest elegante i bedet, men strålende vakker på sin uformelle måte. Var Kairo en kvinne, var hun den flirtende forbudte, som ikke innvier deg i hemmelighetene sine før hun finner deg moden for å trekke sløret fra ansiktet hennes. Kommer du så langt er du allerede forelsket.

Alice skal til Kairo og bad meg komme med råd. Derfor denne posten. Her følger mine anbefalinger. Jeg stiller ingen garantier for at de virker for deg, men de er midt i blinken for slike som meg, osm ikke er så nøye på om en severdighet ofres til fordel for en vannpipe...

Utsikt fra balkongen i Ismailia House Hotel

Overnatting:
Bo billig. Ta gjerne inn på et av backpackerhotellene ved Midan Tahrir (Sun Hotel og Ismailia House Hotel er begge allright) hvis du vil møte andre reisende og folk med spennende prosjekt og midlertidig opphold i byen. Standarden er enkel, og du hører trafikken, men du kan få høyloftede rom med store vinduer, balkong og enkel frokost for lite penger.
    Min andre og soleklare anbefaling er å velge Hotel Hussein i Khan il Khalili. Hotellet har inngang fra smuget når Fishawy og balkonger på fasaden ut mot Midan Hussein. Igjen er standarden så som så, men beliggelsen er superb, spesielt når plassen kommer til liv om natten og når minaretene fra to gedigne moskeer vekker deg om morgenen. Du vil takke meg!
    Tredje mulighet er den billigste og kanskje mest kulturelt utbytterike: Couch surfing.

Pruting og kjøpsforhandlinger:
Kairo er en studie i salgsteknikk. Den daterer tilbake til faraonsk tid, og kremmerne gjør alt riktig - her kan du lære mye. En god start er å legge igjen både kamera og penger de første to dagene. Dette er nemlig en kritisk fase, hvor du ser passelig himmelfallen ut og er et drømmemål for alle som har slike som deg som levebrød. Disse to dagene vil gi deg en formening om hva som finnes og om hvor prisene starter, men minst like viktig er det at du vil finne et par selgere du liker bedre enn andre. Det er ikke så nøye om du betaler mer enn en egypter ville gjort, så lenge du liker ham du gjør handelen med. Da finnes ikke dårlige kjøp.
    Du skal inn i parfymebutikker, "papyrusmuseum", teltboder og suvenirsjapper. Umiddelbart virker det overveldende, og noen kan bli synlig skuffet over å finne ut at du ikke bløffet da du forsikret at du ikke har penger på deg, men slik skiller du klinten fra hveten. Vær åpen og likefram, bruk humor og sett pris på gjestfriheten de byr deg, så blir denne handelsprosessen en opplevelse i seg selv. Husk at det er totalopplevelsen du betaler for, og at selgeren sannsynligvis har harde og lange arbeidsdager selv om han er en munter kar.

Khan il Khalili
Denne labyrinten skal bli din beste venn. Her skal du ikke være redd for å miste retningen, for det er interessante oppdagelser i alle kriker og kroker. Sørg for all del å finne din stamkafe hvor du blir kjent med såvel servitørene som butikkinnehaverne i nærheten. Skap ditt eget nærmiljø og føl på den gode stemningen. Ikke vær for myk, ikke gi for mye tips. Prøv å være mest mulig egyptisk - men med din egen personlighet, og signaliser med hele ditt vesen at du har all tid i verden til disposisjon.
    Min stamkafe er  El Fishawy, med beliggenhet nær Hussein Hotel, Mosque al Hussein og Midan Hussein - lett å huske, og med en perfekt atmosfære til å koble av i en betraktning av blandingen verdensborgere omkring deg.
    Dette kartet forklarer hvor du finner stedet, som har vært døgnåpent i 250 år! Forklaringen kan være den at de ikke har dører...

taxi og en guide
Muhammed har telefon 0124529161 og er en kjernekar. Hvis du ikke har flaks å få en morsom og engelsktalende drosjesjåfør, så ring Muhammed og ta en tur med ham. Så forhandler du om en dagspris og ber ham vise deg pyramidene i Sakkara, utsikten over byen fra al Mokatam, hans nabolag og hva han synes du bør se. Understrek at du ikke er ute etter steder med flest turister. Du får en kanondag.
     Dette med guider er normalt ikke min greie, men de kan helt klart være en god ide. Jeg ville satse på en historiestudent, og jeg mener at denne jenta er det, hun har jeg fått varmt anbefalt av gode venner: ring 0020105401930 og spør ... etter Amira, antar jeg. Send gjerne en mail istedet, hun svarte på min:   amiraguide(att)yahoo.com

slapp av i parken
Utsikten er også fin fra Al Azhar parken. Dit kan du gå fra Khan il Khalili en ettermiddag, i tide for solnedgangen. Romantiske par, fnisende ungdommer og familier på utflukt gjør det samme. Du ser da ned på de nyrestaurerte gamle bymurene. Det er ikke lenge siden denne åsen var en støvete jordhaug, som når det blåste opp var et betydelig problem for bebyggelsen omkring. Nå elsker alle denne grønne lungen, som grenser til De Dødes By.

Qait Bay i De Dødes By

gå på de døde
Anslagsvis én million fattige har trukket inn i en syv kilometer lang gravplass øst for sentrum. Dette er som en oase i omliggende intensitet, nesten uten biler. Små verksteder, butikker, produksjonslokaler og kafeer benytter her deres eneste mulighet til å skape seg en tilværelse i Kairo. Illegalt, men etter hvert akseptert, for hvor skal man gjøre av en million husokkupanter.
    Her inne finner du også severdigheter av høy kulturell verdi, som Qait Bay, en av de vakreste moskeene i landet, den pryder pundseddelen. Jeg fikk godt kjennskap til denne delen av gravplassen, som jeg returnerte til mange ganger. Dersom egyptere fraråder deg det, er det nok fordi de skjemmes over forholdene, men ikke vær redd - du vil ikke angre på å utforske denne landsbyen midt i byen. Tvert imot.

besøk gamle Kairo
Hva som er gammelt og hva som er eldst kan være litt vanskelig å skjelne fra hverandre, men det blir ikke stort eldre enn Darb al Ahmar. Dette strøket ligger syd for Khan il Khalili. Følg den gamle hovedgaten (en smal og buktende gågate) gjennom markeder av klær, ull og isenkram, kjøp ferskpresset appelsinjuice og spis i minirestauranter med en fersk og nylaget rett. Smil til grønnsakselgerne og studer hvordan egyptiske kvinner pruter på fiskeprisene. Dette er liv. Fra spinkle trestoler på en kafe bør du betrakte disse scenene en lang ettermiddag.
   Omsider når du Bab Zuweila, en port i bymuren hvor du kan komme opp i minaretene for å få overblikk over det bygningsmessige inferno under deg. Fortsett så inn i teppebasaren. Der har jeg min favoritt omtrent midt i, på høyre hånd. Han heter Magdy og er en god mann. Slå gjerne av en handel med ham.
   Herligheten fortsetter, det er bare å labbe videre inntil du enten ender opp ved ved skjørtene til severdige Mosque Muhammed Ali som troner over byen, eller du resignerer og ber en taxi kjøre deg hjem til din stamkafe.

Denne solnedgangen skal du ha!

Pyramidene
Det er klart at du skal se pyramidene, ikke bare én, men to ganger - og ikke som alle de andre turistene. Etterso du allerede har reist kjempelangt for å komme til Afrika, er det ikke for mye forlangt av deg at du en dag står opp før alle andre. Du kommer deg ned på Mida Tahrir og finner ut av hvilke minibusser som går til Giza, og så bærer det løs. Du finner garantert noen som kan hjelpe deg på rett vei, og så får du en herlig kollektiv opplevelse med tuting og siksak-navigering. Farten er ikke særlig høy, så du risikerer neppe livet, men det er underholdende i seg selv.
    Vel fremme ved pyramidene er du først inn porten, dersom du kom deg opp tidsnok. Sola kommer opp, det er deg og disse enorme underverkene og du kan labbe temmelig mutters alene inn i hva noen tror er gravkamre. Det må du gjøre. Så kan du bare nyte å være der, og undre deg over hva du ser.
    Neste besøk skal du naturligvis gjøre om kvelden, rundt stengetid. Med mindre det har kommet strengere restriksjoner på kamerguidenes gjøren og laden, kan du la deg kapre av en av dem og be om en latterlig lav pris inn i sanddynene, hvorfra du får oversikt over både pyramider og by, opplyst av den synkende solen. Dette kan du også gjøre til fots. Ta med litt vann, kikk nærmere på andre graver i området og mor deg over at du har alt dette for deg selv. Tilbake kommer du alltids,og sannsynligvis møter du noen gode folk underveis.

Egypterne
Et problem med egypterne er at de er så vennlige og gavmilde at det kan gå ut over dem selv. Sørg derfor for å gi gjengjeld hvis de skulle invitere deg på et måltid mat. Det kan være at det er deres egen middag du spiser, husk at en stor del av egypterne lever på under en Euro om dagen. Vis respekt for deres kultur og klesdrakt. Få reagerer på en mann i shorts og T-trøye, men som kvinne bør du være mer tildekket, og definitivt dekke håret ved moskebesøk. Kvinner har opplevd en revolusjon på mange områder og det er visstnok et flertall av kvinnelige studenter på universitetene. Også under opptøyene på Midan Tahrir - revolusjonsplassen - markerte kvinnene sin rett og sine meninger. Du skal altså ikke bli overrasket over å bli tiltalt av en kvinne, og du ta også gjerne kontakt selv, så lenge du er var med å trå over hennes grenser. Jeg har hatt fabelaktige samtaler og opplevelser, og er flere ganger fanget av blikk fra to øyne som er det eneste jeg kunne se av vedkommende...

-rett fra appelsinen!

Spis, drikk og røyk
OK ... denne bloggen handler om mine anbefalinger. De er ikke nødvendigvis sammenfallende med hva fastlegen din formante deg før du forlot Skandinavia. Jeg spiser nemlig alt. Jeg spiser salater, jeg drikker vann med isbiter, jeg kjøper snacks tilberedt på gatehjørnet - og jeg elsker det. Det lages massevis av snadder, i flere tilfeller er ingrediensene liv levende ikke langt unna. Sosialt sett er det dessuten et sjakktrekk å akseptere og verdsette hva du blir tilbudt.
    Alkohol er ikke så vanlig. Jeg drikker nesten ikke når jeg er i Egypt, med unntak av glade stunder med dykkere i Sharm. Appelsinjuice og myntete, derimot, det går det mye av. Og karkade, som er laget av røde blomster. Etter en sterk potte og to shisha-piper på Fishawy føler jeg meg god i farta. Det må være varmen som gjør det, og det at jeg ellers naturligvis ikke røyker - så jeg er lett påvirkelig.

Gjør leksen før ankomst!
Internett er genialt, bruk det for alt det er verdt. Hvis du er tent på Couch Surfing finnes det en bra gruppe med insidertips fra Kairo. Du kan også finne venner og kontakter på sosiale medier allerede før ankomst. Ingen ting er bedre enn å ha lokale bekjente.
    Det er enormt med info som ligger og venter på deg. Velg ut et område som interesserer deg og fokuser litt ekstra på det. Kanskje er det koptiske Kairo eller magedans, ting jeg ikke har snakket om her, jå søren, jeg har jo ikke nevnt Det Egyptiske Museum med ett ord. Det skal du se.. Sørg for at denne interessen blir målet ditt i Kairo, og gjør det skikkelig. Alt annet blir så en bonus, det er alt for mye for ett liv uansett. Noen linker fikk du i denne teksten, men på posten med linker til Kairo er det mange flere. Med litt kunnskap i bakhånd blir utbyttet større for deg, ikke minst fordi egypterne vil føle din interesse.

De smilte så pent, og spurte om jeg ville sette meg ned å spise med dem.

god reise,
Paul

Link til Kairo

Vis større kart
Dette skal være et utgangspunkt for din Kairo-opplevelse, og den er farget av mine interesser og måte å se byen på. Veldig mye av tiden bruker jeg innenfor kartutsnittet du ser her, ref Pauls Kairo. Azhar parken sees som en grønn lunge. De Dødes By ligger til høyre, diagonalt ut av bildet, Darb al Ahmar til venstre og Khan il Khalili sentralt i overkant. En kan vel ganske enkelt si at jeg elsker dette strøket, og det er  de linkene jeg fant glede av. Her har du dem.

Portalen til Wikipaedia gir en voldsom oversikt, med mer stoff enn du noensinne vil trenge.
Answers.com gir en tilsvarende totalpakke på alt fra kameler til revolusjon.

Det er en god ide å lese lokale aviser en periode tid før ankomst:
Cairolive er en avis med kjapp layout.
Al Ahram er hakket mer seriøs i formen, om Egypt og regionen.
Nile-TV fikk mye oppmerksomhet under revolusjonen.

andre artikler:
The Economist har også en artikkelsamling, av litt eldre dato.
Fellesrådet for Afrika gir mer dyptgående artikler med reflektert informasjon.
Life in Modern Cairo er heller ikke helt ny, men sjarmerende lettfattelig om livet i byen.
Cairo: Inside the Megacity tar for seg byutviklingen. Spennende lesning.

turistinformasjon:
Tour Egypt har en imponerende hjemmeside med blogger, artikler og oppskrifter i tillegg til reisetips og info.
Ask Aladdin har også masse bra destinasjonsinfo, men spesielt imponerende er denne lista med essensiell ankomstkunnskap samt utrolig mange formaninger og tips. Litt vel forsiktig, men veldig god!
Egypt.net har også en oversiktlig og informativ side med noen fraseøvelser og interaktiv guide.

Pyramidenes mystikk:
Gizapyramid.com har en side med godbiter som langt på vei dekker ditt behov. Les i hvert fall artikkelen om Kheopspyramidens usedvanligheter.
cheops-pyramide går enda mer i detaljer, og anslår røft at det må ha blitt flyttet en 2,5 tons stein i minuttet, åtte timer om dagen i tjue år, for å få 2500000 steinblokker på plass.
NOVA tilbakeviser New-Age teoriene til Outerworlds om at pyramidene har sin opprinnelse fra en annen sivilisasjon. BBC har sin versjon og et søk på YouTube gir massive resultater.

The Theban Mapping Project er fabelaktig og har ikke noe med pyramidene å gjøre, men dreier seg om kongenes dal i Luxor. Jeg nevner den likevel, bare fordi siden er så imponerende.
Middelhavet var tørt land for 5-6 millioner år siden, det er en annen digresjon som må nevnes. Da var Nildalen en gigantisk cayon, som over årene ble fylt opp med sedimenter fra Nilen. Wisegeek bekrefter dette, det samme gjør et universitet i Florida og Wikipedia.


god reise,
Paul

Reiseseksjonens svadarekord?

Det er på tide å beklage seg over reisejournalistikken igjen. Simmi Kaur i Aftenposten følger opp sin innsats for posten "Møkkareisejournalistikk" og overgår seg selv. Jeg beklager meg jevnlig over at enkle, meningsløse rapporter oversettes og presenteres for å fylle reiseseksjonene i avisene. Det er skrikende mangel på originalt stoff. Hittil har det imidlertid sett ut til at journalistene har forstått det de henter fra andre kilder, så spaltefyllet i det minste er korrekt, om ikke interessant. Originalsakene har også vært ulastelig saklige og lettfordøyelige. Denne gangen vet jeg imidlertid ikke om jeg skal le eller gråte.

Fem byer du bør se...
Aftenpostens overskrift lover oss fem severdige byer, men i teksten fremgår like nedenfor at den ene byen er en ubebodd øygruppe, en annen er en vulkan og en tredje er ... New Zealand! Jeg klager normalt ikke på skrivefeil, men her er det så skrikende slurvearbeid at hverken journalist eller desk kan ha kikket på hva som er skrevet før det gikk på nettet. Middelmådighet ligger langt over dette nivået.

Tromsø og Calcutta er de eneste byene på listen over byer, så jeg ble nysgjerrig på hvordan Rough Guides ellers så edruelige reportere hadde ressonert seg fram til et slik resultat. Umiddelbart ble jeg lettet på deres vegne, ettersom deres overskrift ikke nevner et ord om byer, men formuleringen "five places", som utmerket kan inkludere både ubebodde atoller og ildsprutende fjelltopper.

vel røft av Rough Guides
Ettersom jeg allerede var inne på siden og nylig selv hadde fornøyelsen av å besøke og bejuble Tromsø, studerte jeg begrunnelsen av denne hyllesten. Respekten for Rough Guides forsvant like fort som den kom. Hør bare:

The Tromso Northern Lights Festival, Nordlysfestivalen to the locals, runs roughly from November 21st to January 21st, during which time the city's population swells substantially.

Ikke rart de er imponert! En to måneders festival, med økt befolkning i mesteparten av mørketiden! Hvor i all verden fikk de det i fra? De legger til at dette er et "spesielt spesielt" sted for nordlysbetraktning, ettersom få andre steder på jorda hvor du kan se nordlys (stavet uten stor "N", som ellers er navnet på avisa i nord) er så hyggelige! Det er virkelig en fjær i hatten for Tromsø, som dermed danker ut perler som Fairbanks og Murmansk. Det blir litt som å være verdensmester i skiskyting.

Herved utdeles altså en dobbelt tupp i rumpa til reisejournalister. Dere gjør narr av oss.


god reise,
Paul

Læsø information

Vis større kart

Flekken på kartet er øya Læsø, som består av plantasjer, jordbruksland, hei og mark, samt et stort område sand som veksler mellom vått og tørt. For de fleste vil et opphold på Læsø først og fremst dreie seg om sol, sand og saltvann, men det er temmelig mye  du kan foreta deg. Her følger en samling linker som kan komme til nytte når du skal til øya.

Transport:
Hvis du ikke ankommer med egen båt til Østerby Havn eller Vesterø Havn, og ikke lander med småfly på flyvepladsen, slipper du ikke utenom Læsøfærgen fra Frederikshavn. Dit kommer du lettest fra Norge med Color Line eller Stena Line. Når du først har ankommet, er rutebussen gratis, og den korresponderer med alle fergeavganger.

Generell info:
Læsø Turistbureau er behjelpelige ved alle slags henvendelser.
Læsø kommune deler siste nytt om øya på sin forside, og deler en link til denne flotte turisbrosjyren. De har også en side med total oversikt over overnattingstilbudet på øya, enten du vil ha sommerhus eller vandrehjem.
Læsø Booking gir hjelp til selvhjelp. Planlegg, bestill og betal på nettet.
Lysets Land har en hel masse informasjon på sine sider.
Læsø har også en tilhengerside på Facebook.
Værstasjonen røper alt om forholdet i Vesterø Havn.
Spademanns leksikon gjør det på sin måte ...

Severdigheter:
Læsø Museums hjemmeside har blant annet informasjon om den unike Museumsgården, fiskekutteren Ellen og aktuelle kulturelle arrangement.
Saltsyderiet er verdt et besøk. Her lages det havsalt på gammelt vis, og kvaliteten er super (artikkel om det hvite gull).
Læsøtårnet har ingen link - det taler for seg selv - i Byrum. Adgang kr. 10 for voksne  :)
Læsø Uldstue fører jeg opp som severdighet. Her lages mye av ull, men la meg superreklamere for  dynene! Hjemme i Oslo sover jeg over og under slike ulldyner, med ditto ullpute. Ull fra lykkelige sauer er suverent å foretrekke framfor skamplukka høns - anbefales!!

Utflukter:
Rønnerbussen er ikke en buss, men en traktor med henger. Krabb oppi, og bli med på en fire timers tur ut på Rønnerne syd for Læsø. Fabelaktig på en solskinnsdag! Alternativt kan du velge hest foran vogna, da skal du til Krobækgaard.
Seadog tar deg med for å kikke på sel nær Nordre Rønner, for å fiske eller for å studere det blå rev, den går ut fra både Østerby og Vesterø Havn.

Aktiviteter:
Sykkelutleie finner du flere steder på øya, helt klart den smarteste måten å komme runt på! Jarvis Cykler i Vesterø Havn har det beste utvalget.
Kajakker kan du leie flere steder, forhør deg i Turistbureauet.
Rideturer arrangeres fra Krogbækgaard - som jeg gjerne anbefaler - samt fra Rimmensgård, Rønnergården og Fædrelandet .
Læsø Kite Klub ønsker etter eget utsagn å sette Læsø på Kitekartet, og arrangerer camp i uke 39.
Det er gode forhold for dykking, både på rev og til vrak. Sjekk Zappdivers.
Ta med kikkert og fuglebok og studer fuglelivet på øya.
Gå på ravtur ...
Læsø Seaside Golf Club byr på en 18 hulls bane av høy standard, den er blant Danmarks beste.
Læsø Maraton arrangeres hver sommer.

Behandling og fasadepynt:
Læsø Kur er en heftig satsing på velvære, i en ombygd kirke i Vesterø Havn. Ellers kan du bli knadd og dybdemassert av Lone, salt- og sukkerpeelet, thermoinnpakket, alge-, parafin-, ionozon- eller mudderbadet hos Elly og Jeanette, kroppsmassert, Reikihealet, kinesologifisert og zoneterapert hos Gitte eller du kan ta en total overflatebehandling av min kusine Solveig. Om det skulle være rynker igjen kan du kjøpe dermatologisk anbefalt saltvann på tube, og andre kremer, oljer, såper og ymse fra Morgenfruerne. Alle produkter er fulle av forskjønnende Læsø-natur, og selges bl.a. på saltsyderiet, i Storhaven og i Havstokken.

Andre nytelser og arrangementer:
Havets dag skjer sist i juni i Vesterø Havn. Mye godt!
Kaifesten sent i juli skaper glede, fyll og spetakkel - og gir penger i kassa til Boldklubben!
Jomfruhummerfestivalen er som du vel gjetter, fråtsing i hummer og delikat sjøsnadder. Den foregår i Østerby tidlig i august.
Læsø Bryghus er stolte av sitt øl, og har nå også en pub.

Kunst og håndverk finnes i store mengder. Jeg anbefaler Anne Julies pibe og Storhaven for barna.  Linken fører til oversikten i Lysets Land, den gir en god pekepinn. Et ravsmykke vil være et originalt minne fra øya, ekte Læsø-rav anbefaler jeg at du spør etter hos den strandelskende frue i Havstokken i Østerby Havn, og i Gamle Østerby.

Til sist vil jeg oppfordre til å lese om øyas tilblivelse og historie. Museumsforeningen har gitt ut masse spennede stoff, og oppholdet ditt blir enda flottere med kunnskap om hvor unik Læsø faktisk er.

Det er godt å være turist på Læsø ...

Galleri LÆSØ

Læsø er en fotogen øy, som helt endrer uttrykk i løpet av året. Nå i april er snøen forlengst vekk og  det gror over alt i naturen, men sommerens horder av turister har ikke veltet inn over disse ganske få kvadratkilometerne. Det er derfor en fin tid for å finne ro til fotografering. Dette galleriet er fanget i påsken 2011, riktignok en sen påske med usedvanlig godt vær.

Jeg kommer til å lage en annen bloggpost med linker til hva du kan foreta deg her på øya. Det er overraskende mange tilbud, slik at ferien ikke behøver bli den totale latskap. Strendene er lange og rene, vannet klart og himmelen har en tendens til å være blåere enn på fastlandet, som du du tydelig ser på dager med god sikt. Fergen fra Fredrikshavn anløper noen ganger om dagen. Den tar halvannen time, og er øyas eneste forbindelse med omverden.

Jeg liker å trille ned i Vesterø Havn, hvor fergen kommer inn. Her ligger det man trenger av ølhull og iskremutsalg, i tillegg til dagligvare og et par forretninger. I havnen er det på langt nær så mange lyseblå fiskekuttere som i min barndom, men desto flere lystseilere om sommeren. Selv om fisket skjer med færre båter enn før, er det viktig for øya. Hummer og sjøkreps er øyas spesialitet, men et besøk på Læsø er ikke fullendt før du har spist rødspette i persillesovs ...

I tillegg til fiskeriet er det mye jordbruk på øya. Jeg er ikke stolt av å si at Læsø produserer mye pels, men det er heldigvis langt flere bønder som har lykkelige kuer og hester gående omkring på jordene, enn det er av dem som holder mink i bur. På flere av gårdene kan du kjøpe deres produkter, se nærmere på dyrene eller leie hester. Det arrangeres turer ut i fascinerende naturområder, tilpasset alle ferdighetsnivå.

Husene er i øvrig i seg selv en attraksjon, ettersom gamle bindingsverksgårder ligger vakkert til. Noen har fremdeles det originale, tykke tangtaket bevart, slike finner man knapt utenfor øya. Det beste eksemplet finner du på Museumsgården i Bangsbo. Den må du kikke på.

Lyset på øya trekker malere til seg og roen er god for forfattere, mens sommerens tilreisende tyskere danner marked for pottemakere og kunsthåndverk. Langs de smale veiene finner du derfor mange skilt som lokker deg inn til gallerier og utstillinger.

Er det en mer aktiv ferie du har i tankene, kan det hende at du kom seilende i egen båt. De to havnene har alle nødvendige fasiliteter. Ellers er det naturligvis mulig å leie sykkel og kajakk, løpe langs strand og skogsveier eller endog spille golf på den så velklingende "Læsø Seaside Golf". Dette latterlige navnet står i stil til en hel del av veinavnene, som er til dels originale. "Langvarigheden" er en av mine favoritter, mens "Linievejen" og "Grusvejen" er svært betegnende for veiens beskaffenhet ...
   Læsøboerne selv er ikke planetens mest åpne folk. De er hverken berømt for å tenke nytt eller for å samarbeide godt, seg i mellom. Det er heller ikke spesielt mange av dem, så du skal vel ikke regne med de helt store opplevelser hva gjelder lokalt folkeliv. Du har størst sjanse for å bryte isen dersom du deltar på en av sommerens festivaler, da koker det av folk og flyter over med god mat og drikke.

... hva du enn gjør, så ta med fotoapparatet, og avlegg gjerne Læsø et besøk utenom sommerferien. Opplevelsen er en ganske annen når vinden pisker inn over sandklittene en mørk høstdag. Da skal det ikke mye til å forstå hvor barskt det en gang var, å bo på en lavloftet tanggård ute på heden.

god reise,
Paul

Salamander og frosk!

dette er niesen og nevøen til "onkel Paul" og i dag så har vi vært ute på en liten ekspedisjon... vi har funnet en salamander og en frosk og masse rumpetroll og en hel del med froske-egg eller no...! :D
Det var vel egentlig bare i en liten dam eller en innsjø hvor vi fant alt sammen, det er jo ganske kult at man kan finne så mye kult på en liten øy utenfor Danmark!
Det føltes ganske rart når frosken var i hånden til meg Sara som er niesen til Paul...  den hoppet ut av hånden en gang og da måte min onkel fange den igjen! Ha-ha litt morsomt!!!

Kasper og frosken. Frosken foran.

Salamanderen hadde veldig fint mønster under på magen fordi det var en hannsalamander og den hadde masse store flekker eller små prikker i svart og oransje! :P Hunnene har ikke sånne prikker fordi de ikke behøver å vise seg så mye for hannene, mens hannene har bare prikker nå om våren fordi det er nå de skal parre seg! xP
Kasper som er nevøen til Paul vil si at han også har holdt en frosk. Når vi skulle fange frosken så vi først en i vannet som stakk av og så holdt onkel Paul på å tråkke på en, som han da med en gang plukket opp med håven. Vi hadde en stor bøtte kan man vel si, som vi hadde de levende tingene vi fant i. Huden til frosken var ganske slimete og klissete, jeg Sara fant en diger bille i vannet som onkel Paul sa kunne fly :O litt rart at den ikke fløy sin vei når vi holdt den fanget! xD

Salamandrehanner er noen av de peneste kryp som finnes!

To døgn: Natt og dager på stranden.

Etter at vi hadde sluppet ut alle de små skapningene kjørte vi videre og helt ut så langt det gikk an, for å så stikke ut på stranden, på stranden gikk vi litt bortover og så ville jeg snu... så vi gikk tilbake gjennom klittene som egentlig var veldig tungvingt men Paul fikk noen fine bilder av de blomstene som heter "natt og dag": Vi så også noen som padlet på ett ganske grunt område og onkel Paul sa at det er ganske tungt, for han som dere vet padler jo ganske mye!
På vei tilbake støvet det veldig etter bilen og hvis jeg skal være ærlig så liker jeg ikke den bilen vi kjørte i fordi den er så LITEN!!! Vår bil er mye større, jeg stanget jo i taket! :O aaauuuu!! xD

Vi fikk øye på øyet på en frosk ...

Når vi kjører inn i garasjen må vi med en gang ut igjen fordi da skal vi plutselig ut igjen og bort til en strand! Når vi kjører må jeg sitte bak! :( Vi kommer fram sammen med de andre, som er mormor, mamma, pappa og søsteren til mormor. Vi går ett lite stykke og kommer så til en flåte som henger fast i ett tau, og så må man dra seg over etter tauet og det er ikke akkurat lett! På flåten sto det med store bokstaver : MAX 3 PERSONER! så først går jeg og Kasper og mamma ombord og jeg og Kasper begynner  hale å dra alt vi har og flåten beveger seg sakte bortover. Når vi har kommet oss over på den andre siden drar vi i tauet igjen og flåten beveger seg sakte på vei tilbake til de andre. så går mormor og søsteren hennes på flåten og vi begynner å dra igjen. når vi endelig har fått dra dem over så må vi dra flåten tilbake IGJEN!! Så er det pappa og onkel Paul sin tur, de er vel de tyngste, så til slutt måtte pappa dra fra flåten og da gikk det fort for seg!

En slitsom ferge.

Nede på stranden satt jeg, Kasper og pappa oppe i klittene og spiste daim og smil, mens mamma, mormor, onkel Paul og søsteren til mormor sto lengere nede med rumpene i været og lette etter rav! <3
Mamma fant nesten en hel fyrstikk eske med små stykker av rav. Da vi skulle hjem løp jeg og Kasper for å komme over flåten uten att de andre rakk å komme med, men det gikk litt skeis fordi de andre kom når vi var mitt utpå og pappa begynte å dra oss tilbake og da hadde vi ikke en eneste sjanse til å slippe unna! :( så pappa hoppet på og vi kjørte tilbake!

The point of no return ...

Kasper var oppe i tårnet og han synes det var morsomt, det var kansje fire trapper med ti trappetrinn i hver sånn ca. det var en mann som het Thorvall som bygde hele tårnet på egenhånd. Kasper synes at det var litt skummelt å stå på toppen og at det var langt ned... onkel Paul tvang egentlig Kasper opp den siste trappa! men det var jo egentlig der man kunne se ordentlig! han tenkte : TENK OM DET RASER! :O

Thorvalds tårn

Elsk Læsø!

Midt i Kattegat lå en unnselig dynge med sand, som etter istiden hevet seg til å bli begrodd og bebygget. Nå teller den dalende befolkning snaut 2000 innbyggere som i store trekk livnærer seg av fiske, jordbruk, pelsdyravl, turisme og serviceyrker. Høyeste punkt ruver 16 meter over havet og arealet utvider seg betydelig ved lavvann. Dette er Læsø, mors fødeøy.
    Min barndoms somre ble tilbragt her. Jeg var omgitt av dullende og bortskjemmende familiemedlemmer i Byrum, som er det eneste tettsted uten havn. Jeg nøt det. Der ble foreldrene mine gift og der er jeg døpt. I sin tid stilte vår familie med såvel sognerådsformann som politimester, brann- og redningstjeneste samt Tuborg-depot, i tillegg til landmenn og minkfarmer. Med så mye makt i en klan kunne vi lett mistenkes for mafiøs virksomhet, men slike konspirasjonsteorier gikk vi mirakuløst klar av. Nå hviler mange av disse i gården til den rødkalkede kirken.

Treverk klar til å skipes ut fra havnen i Østerby.

Jeg har definert mitt Læsø
Læsø er utvilsomt et sted som gir ro i sjelen og lykke i kroppen. Du sykler langs en snorrett grusvei og du sitter i sandklittene og lar halmens spisse strå stikke deg i glippen mellom skjorten og buksekanten. Selv etter alltid å ha bodd i Norge har jeg bevart et nært forhold til denne lille sandholmen hvor mor og far har sin pensjonist-tilværelse etter et langt liv i Oslo. Det blå tregjerdet har gitt far tilnavnet "Onkel Blå", og post adressert til "huset med det blå stakitt" kommer trygt ned i kassen deres.

Et blått trestakitt i Vesterø. Her bor Onkel Blå...

     Ja, jeg elsker Læsø, selv om det naturligvis er utallige grunner til at jeg ikke kunne drømme om å bo her. Du får "Ø-kuller", en tilstand av galskap som i en viss grad også gjør seg gjeldende mellom fjellene i Bergen. Du må vekk. Alle vet alt. Du settes i bås. Lokalsamfunnets fordommer og frykt. Alt det der. Men slikt tar du ikke stilling til som turist og besøkende. Nøy deg med å elske.

Et vindu i Museumsgården, under tykt tangtak.

Elsk bindingsverksgårdenen med tangtak som du ikke har sett andre steder. Kjøp is med "guf" i kremmerhus og tillat deg en ubekymret grøn Tuborg selv om du kjører hjem. Fyll din kulturelle kvote med lokale kunstutstillinger. Dykk ned i en folder fra museumsforeningen og lær hvordan læsøboerne i tidligere tider fremprovoserte skibsforlis for å sikre seg sin rettmessige del av bergningslønnen. De var sjømenn som hentet inspirasjon og kjøkkenfliser fra fjerne kyster, mens kvinnene regjerte på hjemmefronten. Konene gravde torv, stelte dyr og organsierte økonomien. Selv i dag gjenkjenner du denne sta kraften, om du våger å se en læsøkvinne dypt i øynene.
    Spill golf, let etter rav, spis en bedre middag og unn deg en terapeutisk skjønnhetsbehandling i en ombygd kirke. Elsk under en læsødyne produsert av ull fra øyas får, eller trekk på et par gode ullstrømper eller en jakke med opprinnelse hos "Læsø Strik". Fisk. Lei en kajakk.

Læsø Lysstøberi, velkommen.

    Strø læsøsalt på ditt bløtkokte frokostegg og vit at øyas skatt en gang ble betalt med nettopp salt. I store mengder ble det produsert på øyas pannekakeflate sydende, hvor havvannet dampet inn i dertil egnede basseng før saltoppløsningen ble varmet videre over ild. Dette på bekostning av øyas skoger som brant opp i saltsydehyttene. En av disse er gjenoppbygget, med en betydelig manuell produksjon av havsalt. Det smaker fabelaktig. Elsk det, og elsk trærne som står på rekke og rad i plantasjer som læsøboerne omtaler som "skoger", selv om de mer likner innholdet i gigantiske fyrstikkesker satt på høykant. Innimellom stammene vokser kantareller og anemoner.

Lykken er å være barn på Læsø.

Fiskemannen finner det aller beste frem ...

    Elsk hvordan dine barn, barnebarn, nieser eller nevøer tumler bekymringsløst omkring og utforsker et miljø helt annerledes enn drabantbyen eller villastrøket hjemme. La dem sette ny rekord i å drikke Cocio og bli blå på leppene før de tilstår at de fryser og vil opp av havet. Stopp opp hver gang noen vil mate et dyr på jordet, ri islandshester over lyng og strand og fryd dere over svin og høner og kalver og harer og fasaner.
    Legg deg på magen og pek ut salamanderen i dammen og ha tålmodighet til å forklare hvorfor stjernene er klarere her og hvorfor solvarme trebrygger lukter av tjære. Kikk på den lyseblå kutteren på slippen og ta dem med inn til fiskemannen tidlig en morgen når disken bugner og du får spesiell behandling fordi han liker deg.

Tenk ikke på om du har hull på knærne, bustete hår, feil mønster på skjorten, mobiltelefonen i lomma eller alt det andre ditt byinstinkt tyster om. Legg forfengelighet, stress, avtalebok og detaljplanlegning igjen på "den andre siden", før du går ombord i fergen. Du er jo på Læsø.

Bare elsk.

:o)
Paul

Læsø har ekte hav-rav!

Rav er forstenet harpiks som har brukt titalls millioner år på sin utvikling. Å lete etter rav er en lidenskap og hobby hos en gruppe fanatikere som trosser søvnbehov og harde klimatiske værfenomen.
    Den store hemmelighet går ut på å være først ute på rett plass. Nå kan det graves og spyles opp i store mengder i Polen og de baltiske land, men de aller beste stykkene - med det flotteste fargespillet og den høyeste renheten - den skylles opp på strendene i Danmark. Selv har jeg i Tyrkia på halvannen meters avstand fått skryt fra en ravselger på markedet, som så at det jeg hadde i kjede rundt halsen var hans produkter langt overlegent!

Pinner og kull
Det er snakk om å være heldig med havstrømmer og bunnforhold. Etter en god høststorm kommer en masse spenndende partikler inn på stranden, små pinner (kalt ravpinner) og stykker av kull er tegn på at materiale med ravets tetthet skylles opp.

Nevø Kaspers lykkelige rav.

    Bølgene som slår inn på stranden sorterer stein, skjell, tang og kvas etter massetettehet, og da rav er vesentlig lettere enn stein, skylles det ikke inn med småstein av samme størrelse. Er du i tvil om du har funnet ekte vare, kan du forsøke å  "klikke" det mot tennene. Det skal da lyde mer som plast enn som glass. Skjønt ... selv om du ved utallige tilfeller forgjeves bøyer deg  etter brune glasskår, gule skjellbiter og våte tangblærer, vil du de fleste gangene du bøyer deg etter et ekte stykke havrav ikke være i tvil. Det lyser mot deg som en unik og vakker gave.

De fleste ganger er du slett ikke i tvil - dette kan ikke være annet enn ekte Læsørav!

Fargen på ravet går fra mørk cognac til melkevit, i alle sjatteringer. Det kan inneholde ubestemmelige partikler av sand etc (i min familie omtalt som "møgrav") eller i svært sjeldne tilfeller frø, pollen eller endog insekter. Vi plukker alt vi ser, selv de aller latterligste minste stykker, som vi med et snev av påtatt forakt omtaler som "turistrav", ettersom vi naturligvis jakter på de større stykkene.

Jeg samler mitt i munnen ...

     Å komme hjem til en gammel læsøsk ravsamler og se hva som befinner seg i fiskekassene under sengen kan gjøre enhver ravelsker svimmel. De forteller at man i læsøgårdene i tidligere tider benyttet ravet som brensel, ettersom dette oljeproduktet har høyt energiinnhold. Det er til å bli søvnløs av. Normalt er ikke stykkene større enn at de kan samles i en fyrstikkeske. Selv foretrekker jeg å legge dem under leppen. Ravet har i mange kulturer blitt benyttet i medisinen og som beskyttelse mot det onde, så jeg vil nok ikke ha vondt av å svelge et stykke i ny og ne ...

Hver klump har sin historie, sin flotte naturopplevelse, sin store glede.

Ravheksen
Rav omtales med en blanding av spøk og alvor, men alltid med respekt. Vi liker å si at "ravheksen" er der ute og fordeler godene. Hvis du er tålmodig, står tidlig opp og virkelig, virkelig vil glede deg over å være den som ser morgenens første stråler gjennomskinne en gylden klump, så skal du se at hun smiler til deg. Mirakuløst plasserer hun sin skatt for dine føtter, liggende på sort tang eller kanskje helt alene på ren sand, ulik alle andre men samtidig umiskjennelig. Det merkelige er at andre kan ha gått rett forbi uten å få øye på det, tilsynelatende blindet av magien fra havet...

... tusenvis av bittesmå stykker "turistrav" ... som også må verdsettes!  ;o)

Blindpassasjer i Bastø III

Dette blir påskethrillertrilogiens siste del. Jeg ankommer Danmark etter to usedvanlig gode opplevelser av uovertruffen svensk velvillighet, og innser plutselig at "Stena Danica" anløper Frederikshavn en god time etter at siste ferge setter kurs derfra til Læsø, som er min destinasjon for påsken. Håpløs planlagt vil noen si, slett ikke planlagt vil jeg mene. Jeg var altså strandet i en forblåst provinsby i Jylland første fredag i påsken, uten umiddelbare tilbud for overnatting. Å sove er en menneskerett som jeg nødig betaler for, så jeg så meg rundt ...

I andre byer har jeg overnattet hos brannvesen, legevakt, hjem for hjemløse, havnelager eller togstasjoner. Så vidt meg bekjent er Frederikshavns eneste tilnærmet døgnåpne etablissement den slitne puben "Lykten", hvor klientellet kastes ut en time om morgenen så de får feid lokalet. Den frister ikke. For mange år siden var jeg i samme knipe her, og gikk på kino. I billettluken spurte jeg om å få bli med billettøren hjem, hvilket hun innvilget, men den løsningen har jeg ikke tro på i dag.
    Jeg har ikke med meg sovepose, så det er for kaldt til å sove ute, men det bør være muligheter her nede på havnen. De har jo et temmelig stort verft, og flere båter ligger inne. Ved nærmere ettertanke har jeg overnattet i båter ved flere anledninger, så jeg går inn mellom de gamle mursteinsbygningene. Det er lys i Bastøfergen, som her ligger i tørrdokk, ellers ser det bokstavelig talt mørkt ut. En kar i en lift pusser på skroget, selv om det nærmer seg midnatt. Landgangen er nede. :o)

Moss-Horten passasjerer kan glede seg ...

Bildekkene er nymalt, jeg er redd for å sette røde fotspor i det grå, men det er visst tørt. For å styrke min samvittighet går jeg opp på øvre dekk, hvor kaptein og mannskap har lugarer. Alle dører er åpne, men jeg finner ingen folk, selv ikke når jeg hoier. Det er likevel sikkert at de vil dukke opp, men det er jo fredag, så de er vel på byen.
    Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, men aller best å være helt ubemerket, så jeg finner en plass i salongen hvor de ikke finner meg når de kommer ombord utpå natta. Her er det varmt, lys og strøm til Mac'en, så jeg sitter og skriver en stund før jeg legger meg på tvers over noen temmelig komfortable seter. Ingen oppdager meg. Natten er sikret ... og ja, jeg rekker første ferge til Læsø neste morgen. Nå er det påske! Ha en fin en!



Paul

Stena Line lenge leve!

OK, jeg er ikke perfekt. Ikke i det hele tatt, og jeg har lenge hatt mistanke om nettopp det, men nå har jeg fått det serielt bekreftet. Først fikk jeg krisehjelp av Swebus, og så - etter ankomst Gøteborg - oppdager jeg at venninnen jeg har tenkt å avlegg et besøk er på ferie et annet sted. Det er ikke helt ideellt, ettersom jeg står med billett til Stena Danica i morgen.

... de levde opp til mottoet!

Jeg har klokkertro på det gode i mennesket, og ettersom fergeavgangen er daglig klokken 19.30, og jeg har rikelig med tid fram til den avgangen, slentrer jeg passe tilfreds gjennom Gøteborgs vakre by. Utallige kafeer og rimelige spisesteder virker forlokkende i duskregnet, men jeg tenker det er best å finne veien til fergen ettersom jeg har det med å glemme tiden når jeg først setter meg ned. Jeg har alltid likt Gøteborg.

Inne på terminalen velger jeg naturligvis den av skrankene som betjenes av funksjonæren jeg intuitivt har mest tro på, nemlig Fredrika. Det går opp for meg at avgangen er 18.30 og ikke 19.30, hvilket passer meg fint, ettersom klokken allerede er 18.05. Godt jeg ikke tok en halv times kaffepause. Og intuisjonen ... den slår til:

Swebus i mitt hjerte!

Jeg skal på påskeferie, og har lånt ut leiligheten min til to hyggelige Couch Surfere som har min eneste nøkkel til ytterdøra. Mine gjester var allrede på sightseeing da jeg smekket meg ut, og oppdaget jeg at jeg hadde glemt astmainhalatoren min inne i leiligheten. Jeg trenger den ikke så ofte, men når jeg trenger den, er det virkelig ikke bra ikke å ha den. Bussen gikk kort etter, så jeg måtte tenke nytt ...

Løsningen ble å ringe min gode venn Frode, og mirakuløst nok skulle han kjøre sydover ut av Oslo, med mulighet til å ta med en ekstra inhalator han har hatt liggende hos seg. Spørsmålet var om bussjåføren, som skal kjøre non-stop Oslo-Uddevalla, ville være villig til å gjøre trafikkale sprell underveis.

- herved anbefalt!

Fyren var svensk, med solbriller, moustache og en ruteplan å forholde seg til. Denne menneskekategorien har jeg veldig lite erfaring med, men han så umiddelbart ut som en god mann, så jeg hadde høye forhåpninger. Se videoen og vurder selv om ikke Swebus blir ditt selskap neste gang du skal til Gøteborg uten medisinen din - hjertelig mange takk for god service Swebus! Dere kan ha reddet meg fra en tungpustet påskefeiring.